Redigerer Beleiringen av Kehl i 1733 (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Da [[August II av Polen|August II]] døde den 1. februar 1733 gjorde både sønnen hans [[August III av Polen|August III]], og [[Stanisław I Leszczyński|Stanislas I]], svigerfar til [[Ludvig XV av Frankrike|Ludvig XV]], krav på den polske tronen. Mens en som ga seg ut for å være ham forlot [[Brest (Frankrike)|Brester]] til sjøs, krysset Stanislas Tyskland i forkledning og nådde fram til [[Warszawa]] den 8. september. Den 12. september ble Stanislas valgt til konge av Polen av riksdagen.

Da han ble valgt invaderte Russland og Østerrike (som støttet August III) Polen. Den 22. september måtte Stanislas, som ikke hadde en skikkelig armé, søke tilflukt i [[Gdańsk|Danzig]] (dagens Gdańsk), og ventet der på den franske støtten han var lovet. Den 5. oktober ble August III utropt til konge beskyttet av russiske styrker i Warszawa. [[Storbritannia]], [[De forente Nederlandene]], [[Sverige]], [[Danmark]] og [[Republikken Venezia]] anerkjente den østerriksk-russiske invasjonen av Polen som krigsårsak og ønsket å holde seg nøytrale. Spania, som traktet etter [[Kongedømmet Napoli]] og [[Sardinia]], som traktet etter [[Hertugdømmet Milano]], tok Frankrike sin side. 

Hoffmennene til [[Ludvig XV av Frankrike|Ludvig XV]] (mellom andre prinsene av Conti og Eu, grevene av Clermont, Charolais og Belle-Isle, duc de Richelieu, og [[Moritz greve av Sachsen|Moritz av Sachsen]], halvbror til Augustus III og tidligere kjæreste med Anna Ivanovna, nå [[Tsar|tsarina]] av Russland) støttet marskalk James FitzJames i å danne en armé for å invadere [[Rhinland|Rheinland]] med mål å distraere Østerrike fra hendelsene i Polen og skaffe seg [[Hertugdømmet Lothringen]].