Redigerer Beleiringen av Antwerpen (avsnitt)

== Bakgrunn ==
=== Strategisk sammenheng ===
[[Fil:M_38_11_forces_belges_à_Anvers.jpg|miniatyr|Belgiske festningsstropper i Antwerpen, 1914]]
Havnebyen Antwerpen lå ved den farbare elven [[Schelde]], ca. 70 fra dennes munning, 14&nbsp;km fra grensen til Nederland, og 100&nbsp;km fra grensen til Tyskland. Her fantes det betydelig handelsvirksomhet, industri, skipsfart og store verft og dokker. Ved krigsutbruddet hadde byen ca. 300&nbsp;000 innbyggere.{{sfn|Jenssen-Tusch|1922|p=240}}

Antwerpen ble forsvart av flere fort og andre forsvarsstillinger under ledelse av militærguvernør [[Victor Deguise]], og ble ansett for å være uinntakelig. Siden 1880-årene hadde belgisk forsvarsplanlegging vært basert på å holde en barriere av fort langs elven [[Meuse]] fra [[Liège]] til [[Namur (by)|Namur]], noe som skulle stoppe franske eller tyske styrker i å krysse den. Denne strategien involverte også muligheten for å trekke styrker tilbake til den nasjonale skansen ved Antwerpen, der man satset på å holde ut, inntil de europeiske stormaktene som garanterte Belgias nøytralitet kunne intervenere.{{sfn|Dumont|1996|pp=149–150}}

Den nasjonale skansen bestod av et dusin eldre fort omkring 5 kilometer fra byen. Den var blitt bygd i 1860-årene med indre forsvarsverker omkring byen ned mot [[Schelde]] i hver ende, og med [[vollgrav]]er omkring disse og de ytre fortene. Hovedforsvarslinjen bestod av en ring av 21 fort ca. 10–15 kilometer utenfor byen, som var blitt bygd etter 1882. To fort og tre kystbatterier forsvarte Schelde, og i tillegg var det planlagt å kunne sette et lite antall landområder under vann som forsvar.{{sfn|Edmonds|1925|p=32}}{{sfn|Jenssen-Tusch|1922|p=240–246}} Fort som var bygd ved Liège og Namur var av lignende modell og hadde som formål å være «[[brohode]]r», altså en ekstra forsvarslinje i tilfelle invasjon fra øst eller sørøst.{{sfn|Edmonds|1926|pp=18–19}} Befestningene ved Antwerpen hadde kostet over 100 millioner [[belgisk franc|franc]], og skulle med sine festningstropper kunne utstå en 12 måneders beleiring av 300&nbsp;000 mann.{{sfn|Schnitler|1936|p=117}}

=== Tysk invasjon ===
{{utdypende|Den tyske invasjonen av Belgia (1914)}}

Den 2. august 1914 nektet [[Belgia]]s regjering tyske tropper å passere gjennom landet til Frankrike, og om natten mellom den 3. og 4. august beordret den belgiske generalstaben 3. divisjon til Liège for å stoppe den tyske fremrykningen. [[Den tyske invasjonen av Belgia (1914)|Tyskland invaderte Belgia]] om morgenen den 4. august.{{sfn|Falls|1959|p=41}} Dekket av 3. divisjon, festningsgarnisonen i Liège, en del av kavaleridivisjonen, samt styrker fra Liège og Namur, begynte de kampene ved elven [[Gete]]. Den 4. august hadde 1. divisjon samlet seg ved [[Tienen]], 5. divisjon ved [[Perwez]], 2. divisjon ved [[Leuven]] og 6. divisjon ved [[Wavre]], hvor de dekket det sentrale og vestlige Belgia og forbindelsen til Antwerpen. Det tyske kavaleriet dukket opp ved [[Visé]] tidlig den 4. august og fant broen der ødelagt og belgiske tropper på vestbredden. Tyskerne fant et vadested, krysset elven og tvang belgierne til å trekke seg tilbake mot Liège. På kvelden stod det klart for den belgiske overkommando at 3. divisjon og garnisonen i Liège stod overfor en overlegen invasjonsstyrke.{{sfn|Edmonds|1926|pp=31–32}}

[[Fil:Antwerp_defences,_1914.jpg|venstre|miniatyr|Kart over befestningene rundt [[Antwerpen]] i august 1914]]
Den 5. august begynte [[beleiringen av Liège]] da tyskerne forsøkte å erobre den befestede byen [[Liège]] i et lynangrep. Angrepet brøt imidlertid sammen utover natten, og endte i forvirring inntil general [[Erich Ludendorff]] igjen fikk samlet infanteriet sitt. Ludendorff angrep igjen rundt middagstid den 6. august og støtte ikke på noen motstand i byen. Den belgiske 3. divisjon var blitt trukket tilbake til Gete og tyske ''[[Jeger (soldat)|Jäger-]]''enheter (lett infanteri) begynte å rykke nordover til [[Diest]] og [[Hasselt]]. Den 12. august angrep tysk kavaleri og Jägere i [[slaget ved Haelen]] men ble drevet tilbake etter et ti timer langt slag. Den 17. august hadde et stort antall tyske tropper krysset inn i Belgia mellom Meuse, [[Demer]] og Gete, tross ødeleggelser gjort av belgierne. De belgiske stillingene på den høyre (sørlige) flanken av Gete var truet av styrker som hadde gått gjennom byen [[Huy]]. Den 18. august angrep tyskerne igjen og erobret [[Halen]], gikk inn i Tienen og angrep 1. divisjon. Denne klarte imidlertid å slå tyskerne tilbake.{{sfn|Edmonds|1926|pp=33–34}}

Med informasjon om at fem tyske korps og seks reservekorps var kommet til Belgia, og uten støtte fra den franske hæren eller [[British Expeditionary Force]], ble den belgiske felthæren beordret til å trekke seg tilbake mot Antwerpen om kvelden den 18. august. De ankom den 20. august uten mostand fra den tyske fortroppen, bortsett fra en trefning mellom 1. divisjon og det tyske 9. korps nær Tienen, hvor belgierne led tap på 1&nbsp;630 mann.{{sfn|Edmonds|1926|p=34}}{{sfn|Tyng|1935|p=96}} [[Brussel]] ble erobret den 20. august samtidig med at den belgiske felthæren ankom Antwerpen. Namur falt den 24. august, samtidig som den belgiske felthæren dro mot Brussel.{{sfn|Strachan|2001|pp=211, 217–218, 231, 241}}{{sfn|Schnitler|1936|p=25}}{{sfn|Edmonds|1926|p=48}} Statsminister [[Charles de Broqueville]] og den belgiske regjeringen forlot Brussel til fordel for Antwerpen for å unngå å bli tatt av tyskerne. Tyskerne hadde sendt 3. reservekorps (en del av 1. armé) til å dekke byen fra stillinger på begge deler av [[Dijle]]-kanalen. En brigade fra 4. reservekorps ble sendt innenfor å besette Brussel,{{sfn|Edmonds|1925|p=38}} mens 9. reservekorps fikk ordre til å rykke til Antwerpen den 22. august.{{sfn|Humphries|Maker|2013|p=233}}