Redigerer Beleiringen av Akershus festning (avsnitt)

==Bakgrunn==
Krigen hadde utviklet seg fra vondt til verre for svenskene, og med tapet av de svenske besittelser i Nord-Tyskland, med unntak av enklaven [[Wismar]], var den svenske stormakten lagt i ruiner av den store alliansen som bestod av [[Russland]], [[Polen]], [[Preussen]], [[Hannover]], [[Danmark-Norge]] og [[Storbritannia]]. Karl XII visste trolig at han ikke kunne snu krigen til sin fordel, men i troen på at en militær seier og eventuell okkupasjon av fiendtlig territorium kanskje kunne forbedre hans stilling, ville han likevel ikke innlede fredsforhandlinger. Hans strategi gikk ut på å slå ut Danmark-Norge, som han mente var det svakeste leddet i alliansen. Gjennom en seier over Danmark-Norge håpet han å kunne tvinge frem en separatfred som ville gi ham bedre diplomatiske kort på hånden. Etter å ha ligget i leir i [[Ystad]] om vinteren begynte han marsjen nordover i februar. Hans plan var å ta Norge.

Fjellandet Norge med spredt befolkning og få maktsentra gjorde et angrep både vanskelig og enkelt. Dersom han greide å bite seg fast ved erobring av vitale strategiske steder og påføre forsvaret et alvorlig nederlag, ville erobringen av resten av landet fortone seg enkelt. På den andre siden var [[Norge]] et land med kupert terreng og prekær forsyningssituasjon, hvor en angriper vanskelig kunne konfiskere tilstrekkelig mat til egne tropper. Få og dårlige  veiforbindelser ga forsvareren store fordeler. I det strategiske bildet var Christiania med den viktige Akershus festning avgjørende dersom svenskene skulle sikre seg kontroll over landet. Festningen måtte derfor erobres. Uten den vil hele formålet med Karl XIIs [[det første Norgesfelttoget|første Norgesfelttog]] være uoppnåelig, om det ikke lyktes ham å tvinge det norske forsvaret til et avgjørende hovedslag.

Allerede den 8. mars 1716 startet krigerkongen sitt norske felttog da han med sin hær gikk over grensen og inn i [[Høland]]. Etter å ha vunnet [[trefningen i Høland]] lå veien vestover mot Christiania åpen, og han håpet å kunne innta byen og festningen gjennom et overraskende angrep. Ved forsert marsj vestover mot [[Lørenskog]] ville Karl XII kunne storme med sine 3&nbsp;000 soldater mot Christiania, der bare 2000 norske soldater var utplassert. Men han ble stoppet av et kraftig snøfall og sterk vind, og siden snøen allerede lå dyp fra før, ble hæren sittende fast i tre dager.

Dette ble tre verdifulle dager for det norske forsvaret. Generalløytnant [[Barthold Heinrich Lützow]], som hadde kommandoen over forsvarerne, kunne gjennomføre en ordnet tilbaketrekning av styrkene i grensestrøkene uten militært press fra angriperne. Han beordret generalmajor [[Jens Sehested]] som kommandant for Christiania-hærgruppen til å besette veiene over Bakåsen og Gjelleråsen. Der ble forskansninger og forhugninger bygget. Da Karl XII 13. og 14. mars 1716 nådde de to nye skansene, hadde Lützow samlet 6&nbsp;800 soldater og 4&nbsp;000 utskrevne bønder i fronten og bemannet Akershus festning med 3&nbsp;000 mann. Etter å ha rekognosert de sterke forsvarsstillingene, snudde Karl XII den 17. mars sørover, gikk på isen over [[Øyeren]] og forente seg med general Mörner i [[Hølen]] nord for [[Moss]] to dager senere.