Redigerer
Bekker i Oslo
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Fra lukking til gjenåpning == Siden 1800-tallet har mange av Oslos naturlige vannveier blitt lagt i rør. Det startet med at byen vokste samtidig med at bekkene og elvene, som stadig fikk tilført stadig mer [[avløpsvann]], etter hvert ble lagt i rør slik at byens innbyggere skulle slippe unna stanken. Bekkene dannet hovedkloakker som førte urenset avløpsvann direkte til [[Akerselva]] eller rett ut i fjorden.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Under byens gater: Oslo vann- og avløpshistorie.|etternavn=Johansen|fornavn=Tor Are|utgiver=Oslo kommune Vann- og avløpsetaten.|år=2001|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Praksisen med lukking skjøt for alvor fart på 1900-tallet. Jakten på nye arealer til boliger og veier førte til at mange vannveier ble lagt i rør fram til begynnelsen av 1990-tallet.<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Blågrønn hovedstad: Jubel og gråt for Oslos elver og bekker.|etternavn=Holtan-Hartwig|fornavn=Tor|utgiver=Oslo Elveforum|år=2010|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Da var om lag 200 kilometer, tilsvarende 70 prosent, av hovedstadens bekke- og elveløp rørlagt. I 1993 ble framtidige elve- og bekkelukkinger forhindret og arbeidet med gjenåpning av strategiske strekninger startet fra rundt år 2000.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Utbygging av Ensjø og gjenåpning av Hovinbekken|publikasjon=VANN|url=|dato=2015|forfattere=Fergus, Tharan|via=|bind=|hefte=3|sider=305-309|sitat=}}</ref> Gjenåpning av bekker er i dag et ledd kommunens arbeid med å redusere flom- og overvannsskader og utvikling av ́blågrønne strukturer ́. Åpne vannveier gjør det lettere å få kontroll på regnvannet i urbane strøk med mange tette flater. I motsetning til et lukket rør bidrar en åpen bekk til å fordrøye vannet og forsinke flomtoppene. En åpen bekk reduserer i tillegg hastigheten til vannet - som strømmer mye fortere gjennom et glatt rør. Røret har i tillegg en begrenset kapasitet. En åpen bekk bidrar også til å redusere forurensning. Både sollys og luft dreper bakterier, og det lettere å finne forurensningsutslipp - som i tilfeller der [[Kloakkanlegg|kloakk]] er feilkoblet og havner i bekken.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Opprydning-statistikk
Kategori:Opprydning 2022-01
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon