Redigerer Beda den ærverdige (avsnitt)

==Bedas verker==
Hans verker kan deles i tre kategorier: Vitenskapelige, historiske og [[teologi]]ske. 

De vitenskapelige verkene inkluderer en [[grammatikk]]bok han skrev for sine elever, et verk om naturfenomener (''De rerum natura'') og to om [[tidsregning]] (''De temporibus'' og ''[[De temporum ratione]]''). Det er interessant å merke seg at Beda skrev at [[jorden]] er rund «som en ball til å leke med», og ikke rund «som et skjold» slik andre hevdet. 

Bede gjenoppdaget [[Plinius den eldre]] og siterte ham ofte ordrett. Dette gjaldt også tanken om at jorden er rund.<ref>[https://www.tertullian.org/rpearse/pliny_the_elder_on_the_world.htm] [[Plinius den eldre]] om jordklodens kuleform</ref> Bede holdt likevel fast på tanken om vannmasser som befant seg over himmelhvelvingen, og at den [[sørlige halvkule]] ikke var befolket, ettersom menneskene der ikke kunne nedstamme fra [[Adam og Eva]], og heller ikke blitt frelst av [[Kristus]].<ref>[[Arthur Koestler]]: ''The sleepwalkers'' (s. 74), ''[[Penguin Books]]'', ISBN 978-0-141-394534</ref>

Munken [[Dionysius Exiguus]] hadde i 525 utarbeidet en [[tidsregning]] med utgangspunkt i året han antok at Kristus ble født, til avløsning av en tidsregning basert på keiser [[Diokletian]]s regjeringstid.<ref>[https://time.com/4462775/bc-ad-dating-history/ Merrill Fabry: ''When Did People Start Saying That the Year Was A.D.?'', 31. august 2016]</ref> Bede tok i bruk denne tidsregningen, og ett av hans verker har det tidligste kjente eksempel på uttrykket ''[[Kristi fødsel|anno Domini]]'' («Herrens år», dvs. «[[etter Kristus]]»).

Den tallmessig største delen av hans produksjon er de teologiske skriftene. De inkluderer kommentarer til Bibelens bøker, [[preken]]er og [[avhandling]]er over utvalgte avsnitt i Bibelen. Hans siste verk, fullført på dødsleiet, var en oversettelse av [[Evangeliet etter Johannes|Johannesevangeliet]] til angelsaksisk. Han kopierte også verker og en kopi av [[Apostlenes gjerninger]] på latin og gresk som oppbevares i ''[[Bodleian Library]]'' i [[Oxford]], regnes som ett av hans verker.

De historiske verkene er, foruten kirkehistorien, biografier over abbedene av Wearmouth og Jarrow og en biografi over St. [[Cuthbert av Lindisfarne]]. Han skrev også en mer allmenn historie, ''De temporibus sive de sex aetatibus hujus saeculi'' hvor han gjennomførte henvisning til tidsregningen fra Kristi fødsel.<ref>«Beda Venerabilis» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 29. august 2022 fra [https://snl.no/Beda_Venerabilis]</ref>

Bedas hovedverk, ''Historia ecclesiastica gentis Anglorum'', som er i fem bind og var ferdig i [[731]], kalte han selv for «kirkehistorie», men det dekker langt mer enn tittelen skulle tilsi. Fordi historien om den engelske kirke fram til hans tid i stor grad dreide seg om [[misjon]]svirksomhet, der kongene ble helt sentrale, skriver han mye om politikk, krigføring og annet, og er derfor en av de viktigste kildene til kunnskap om de angelsaksiske [[kongedømme]]ne.