Redigerer Beatlemania (avsnitt)

==Hva skyldtes ekstasen?==
Begrepet ble skapt i 1963 for å beskrive stemningen blant noen unge fans som oppsto i kjølvannet av The Beatles' gjennombrudd. I løpet av dette året var «The Fab Four», som de også ble kalt, blitt berømte i Europa, Amerika og Asia.

Beatlemania nådde sitt høydepunkt etter konsertene i USA, Japan og Australia i 1964. Antydninger til slike reaksjonsmønstre var for så vidt iakttatt også rundt rockemusikken på 1950-tallet, men Beatlemania, som bredte om seg i et omfang som verden aldri hadde opplevd maken til.

Især var det unge kvinner som ble satt i ekstase og [[besvimte]] etter å ha skreket seg til fullstendig utmattelse. I utgangspunktet var hylingen og den sanseløse atferden noe som utviklet seg under konsertene, hvor hylene til tider overdøvet forsterkerne, så en nesten ikke kunne høre hva som ble sunget og spilt.

Enkelte medisinere og andre lærde diskuterte hvorvidt det kunne være beatmusikkens eggende rytmer som fremkalte slike ekstatiske tilstander, eller om det rett og slett skyldtes at en gjennom skrik og utmattelse satte seg i en transe.

Snart skjedde de samme opptrinnene også annetsteds, idet fanse, som også ble omtalt som ''Beatlemaniacs'', møtte opp på flyplassene og foran hotellene hvor John, Paul, George og Ringo bodde, foran platestudioet, og utenfor hjemmene deres. Det samme reaksjonsmønsteret ble fremkalt også uten at det ble musisert. Da ''[[A Hard Day's Night (film)|A Hard Day's Night]]'' kom på kino ble det skreket da bandmedlemmene viste seg på lerretet.