Redigerer
Bełżec (utryddelsesleir)
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Bakgrunn== Utover sommeren 1941 så det ut til at en tysk seier over Sovjetunionen var innen rekkevidde. De omkring {{formatnum:300000}} jødiske polakkene i Lublin-distriktet kunne da deporteres østover til sumpene i [[Polesie]] eller nordover til arktiske områder. Utover høsten 1941 ble det derimot klart at krigen på Østfronten ville trekke ut og at jødene som skulle deporteres for å gi plass til tyske bosettere derfor ikke kunne forflyttes umiddelbart. For ikke å forsinke bosetting av tyskere bestemte Himmler og Globocnik seg for å drepe jødene, skriver den israelske holocausthistorikeren [[Yitzhak Arad]]. Av rapporter fra de erobrede områdene av Sovjetunionen og Baltikum visste SS-lederne i Generalguvernementet at det var mulig å utslette mennesker i stort antall. Ifølge Arad var holocaust i Generalguvernementet en videreføring av drapsvirksomheten bak østfronten.<ref name="Arad2018" /> Globocnik mente at problemer med matforsyning ville avhjelpes ved å drepe en del av jødene i området. Ved å drepe de lokale jødene ville det bli lettere å innkvartere deporterte jøder fra [[Republikken Slovakia]] og fra selve Tyskland.<ref name="Russell">Russell, N. (2019). The Rise of Operation Reinhard. In ''Understanding Willing Participants'', Volume 2 (pp. 167-218). Palgrave Macmillan, Cham.</ref> [[Heinrich Himmler]], [[Friedrich-Wilhelm Krüger]] og [[Odilo Globocnik]] hadde 13. oktober 1941 et møte i [[Rastenburg]], Øst-Preussen. Der fikk Globocnik tillatelse til å anlegge en dødsleir i Belzec nær Lublin i det sørøstlige hjørnet av [[Generalguvernementet]]. Ifølge den tyske holocaust-historikeren [[Peter Longerich]] var drapsanlegget i Belzec Globocniks eget forslag. Dette møtet var et vendepunkt på vei mot holocaust i Generalguvernementet.<ref name="Longerich">{{Kilde bok|tittel=Heinrich Himmler|etternavn=Longerich|fornavn=Peter|utgiver=Oxford University Press|år=2011|isbn=|utgivelsessted=Oxford|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Dette var det første drapsanlegget som brukte stasjonære gasskamre. I [[Kulmhof]] i [[Reichsgau Wartheland]] ble [[gassvogn]]er brukt fra desember 1941.<ref name="Webb2014">Webb, C. (2014). ''The Treblinka death camp: History, biographies, remembrance.'' Columbia University Press.</ref> Massemordet på jøder ble innledet i Wartheland samtidig med i Generalguvernmentet. Utformingen av drapsanlegget i Belzec ble utført av Christian Wirth som var utlånt til Globocnik fra T4.<ref>Longerich, 2010.</ref> Ifølge [[Viktor Brack]]s vitnemål etter krigen var T4-personalet uten oppgaver etter at eutanasiprogrammet var offisielt stanset i august 1941. Etter avtale mellom [[Philipp Bouhler]] og Himmler skulle deler av personalet stilles til disposisjon for Globocnik. Bruk av T4-mannskap kan skyldes at Globocniks egne folk ikke hadde lykkes å finne en «human» måte å avlive jødene (blant annet hadde de forsøkt granater).<ref name="Russell" />{{rp|190}} [[Franz Stangl]] uttalte etter krigen at etter at T4 var avsluttet måtte man begynne med noe for det overflødige personalet («...nachdem die Euthanasieaktion vorüber war, man mit dem Personal irgend etwas anfangen mußte»).<ref>{{Kilde avis|tittel="Ich war gefangen in der Falle"|url=https://www.zeit.de/1971/42/ich-war-gefangen-in-der-falle|avis=Die Zeit|dato=1971-10-15|besøksdato=2019-04-28|issn=0044-2070|språk=de-DE|fornavn=Gitta|etternavn=Sereny|side=|sitat=Ich wußte natürlich, daß, nachdem die Euthanasieaktion vorüber war, man mit dem Personal irgend etwas anfangen mußte.}}</ref> Himmler ga Globocnik bare muntlige ordrer for Aksjon Reinhardt. Av hensyn til hemmelighold unngikk Himmler skriftlige ordrer.<ref name="Arad2018">Arad, Y. (2018). ''The Operation Reinhard Death Camps, Revised and Expanded Edition: Belzec, Sobibor, Treblinka''. Indiana University Press.</ref> Tidlig i november 1941 ble den tidligere arbeidsleiren Belzec omgjort til anlegg for drap med gass, og 17. mars 1942 kom det omkring 50 godsvogner med jøder fra Lublin. Senere kom transporter fra Lviv og Krakow, og innen utgangen av mars 1942 var {{formatnum:58000}} jøder gasset ihjel.<ref name="Mazower">Mazower, M. (2009). ''Hitler's empire: how the Nazis ruled Europe''. Penguin.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:23°Ø
Kategori:50°N
Kategori:Artikler med omstridte påstander
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon