Redigerer Bayreuther Festspielhaus (avsnitt)

== Design og arkitektur ==
Se også: [[Festspillene i Bayreuth]]

Wagner tilpasset utformingen av festspillhuset fra et urealisert prosjekt av [[Gottfried Semper]] for et operahus i [[München]], uten arkitektens tillatelse, og overså konstruksjonen. [[Ludwig II av Bayern]] sørget for størstedelen av finansieringen for konstruksjonen. Grunnsteinen ble lagt ned den 22. mai 1872 på Wagners 59-årsdag. Bygningen ble først åpnet for premieren av den komplette fireopera-syklusen ''[[Nibelungenringen|Der Ring des Nibelungen]]'' fra 13. til 17. august 1876.<ref>''[[Rhingullet|Das Rheingold]]'' og ''[[Valkyrien (opera)|Die Walküre]]'', de to første operaene i syklusen, hadde hver for seg premiere ved [[Bayerische Staatsoper|nasjonalteatret i München]] i henholdsvis 1869 og 1870; åpningen av festspillhuset i 1876 var både premieren på de to siste operaene i syklusen, ''[[Siegfried (opera)|Siegfried]]'' og ''[[Götterdämmerung]]'', og første gang alle fire ble fremført sammen som en syklus.</ref>

Bare inngangsfasaden viser den typiske utsmykningen fra slutten av 1800-tallet, mens resten av utsiden er beskjeden og viser for det meste dekorert murstein. Interiøret er hovedsakelig av tre og har en etterklangstid på 1,55 sekunder.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/466909636|tittel=Auditorium acoustics and architectural design|etternavn=Barron|fornavn=Michael|dato=2010|utgiver=Spon Press|isbn=978-0-203-87422-6|utgave=2nd ed|utgivelsessted=London|side=352|oclc=466909636}}</ref> Festspillhuset er en av de største frittstående tømmerkonstruksjonene som noen gang er reist. I motsetning til det tradisjonelle operahusdesignet med flere nivåer med sitteplasser i et hesteskoformet auditorium, er festspillhus-setene arrangert i en enkelt bratt kile, med gallerier eller bokser kun langs bakveggen. Dette er også kjent som kontinentale sitteplasser. Mange moderne [[Kino|kinoer]] har tatt i bruk denne sittestilen, som gir hvert sete en lik og uavbrutt utsikt over scenen. Kapasiteten til festspillhuset er på 1.925 tilskuere og det har et volum på 10.000 kubikkmeter.<ref name=":0" />
[[Fil:Zuschauerraum des Bayreuther Festspielhauses (1870s engraving).png|miniatyr|høyre|Innvendig blikk over teatret, gravering av Édouard Schuré i ''Histoire du drama lyrique'' (1875), utgitt i ''Revue wagnérienne'', vol. V, 8. juni 1885.|252x252pk]]
Festspillhuset har et dobbelt proscenium<ref>[https://naob.no/ordbok/proscenium Proscenium]: område av scenen foran sceneteppet.</ref>, som gir publikum en illusjon av at scenen er lenger unna enn den faktisk er. Det doble prosceniet og den forsenkede orkestergraven skaper – i Wagners begrep – en ''"mystisk kløft"'' mellom publikum og scene. Dette gir en drømmeaktig karakter til forestillinger, og gir en fysisk forsterkning av det mytiske innholdet i de fleste av Wagners operaer. Arkitekturen til festspillhuset oppnådde mange av Wagners mål og idealer for fremførelsen av operaene hans, inkludert en forbedring av lyden, følelsen og det generelle utseendet til produksjonen.

Festspillhuset var opprinnelig planlagt å åpne i 1873, men på den tiden hadde Wagner knapt samlet inn nok penger til å sette opp veggene i teatret sitt. Han begynte å samle inn penger ved å reise og holde konserter i forskjellige byer og land i hele Europa. Det er imidlertid noen dokumenter som gjelder donasjonen og bistanden (900 [[Daler|taler]]) til Wagner for den saks skyld av sultanen [[Abdülâziz]] av [[Det osmanske rike|det osmanske riket]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.hurriyet.com.tr/gundem/abdulaziz-wagnere-para-yardimi-yapti-38522031|tittel=Abdülaziz Wagner'e para yardımı yaptı|besøksdato=2021-10-25|språk=tr|verk=www.hurriyet.com.tr}}</ref> Selv etter at Ludwig begynte å finansiere prosjektet, måtte Wagner fortsette å arrangere konserter for å holde byggeprosjektet økonomisk flytende. Turneene var svært belastende for Wagners helse og ville til slutt være en medvirkende årsak til hans død senere i 1883.