Redigerer Bath (avsnitt)

== Historie ==
Kildene som ligger i Bath var kjent av [[keltere|kelterne]], og ble av dem viet til gudinnen [[Sulis (gud|Sulis]]. Romerne identifiserte henne med [[Minerva]], men fortsatte å bruke det keltiske navnet, slik at byen ble kjent som Aquæ Sulis («Vannene til Sulis»).

[[Fil:Bath england roman bath.JPG|thumb|right|Det romerske badet med Bath Abbey i bakgrunnen]]
I den romerske perioden ble det stadig reist større og flottere templer og [[terme (romersk)|badeanlegg]] i Bath. Mot slutten av det [[4. århundre]] ble det også reist forsvarsmurer rundt byen.

Etter romernes tilbaketrekning fra Britannia forfalt badene, men det finnes bevis for at de var i bruk også i middelalderen. [[Angelsakserne]] kalte stedet for Baðum, Baðan eller Baðon, som betyr «ved badene», hvilket har ført til dagens navn. I [[577]] sto [[slaget ved Deorham]] i nærheten. [[Ceawlin av Wessex]] slo seg frem til havet og splittet de romano-britiske styrkene, slik at Bath falt i hans hender kort tid etter. Enkelte har fremmet teorien om at [[slaget ved Mons Badonicus]] også sto ved Bath, basert på den angelsaksiske navneformen. Det finnes ikke annet som tyder på at dette er korrekt.

I [[675]] etablerte [[Osric av Hwicce]] et [[kloster]] i Bath. [[Offa av Mercia]] tok byen i [[781]], på et tidspunkt hvor den ikke bestod av så mye annet enn klosteret. Han bygde en ny kirke, viet til [[apostelen Peter]], og gjorde byen til kongelig eiendom. Det romerske rettlinjede gatenettet forsvant, og kong [[Alfred av England|Alfred den store]] la den ut på nytt med klosterområdet i det sørøstlige hjørnet.

[[Fil:Bathabbey at night amcm.jpg|thumb|Bath Abbey]]
Kong [[Vilhelm Rufus]] gav byen til sin livlege, [[Jean de Tours]], som ble [[Wells bispedømme|biskop av Wells]] og [[Bath Abbey|abbed av Bath]] i [[1088]]. Han fikk også tillatelse til å flytte bispesetet fra [[Wells]] til Bath, og ble dermed første biskop av Bath. Han bygde en større kirke som [[katedral]], og la et bispepalass ved siden av den. Det ble også reist nye bad rundt de tre kildene. Senere biskoper foretrakk å bo i Wells, og bispedømmet fikk dermed to katedraler og ble kjent som ''Bath og Wells''. I [[1500]] var katedralen i Bath i dårlig stand, og biskop [[Oliver King]] bestemte seg for å bygge en ny og noe mindre katedral. Den sto ferdig i [[1539]], bare få år før [[oppløsningen av klostrene i England]].

[[Henrik VIII av England|Henrik VIII]] mente at katedralen ikke trengtes, og lot den forfalle. Under [[Elisabeth I av England|Elisabeth I]] ble den restaurert som sognekirke i forbindelse med at byen igjen ble tatt i bruk som kursted. Aristokratiet begynte å reise dit, og i [[1590]] var byen så velstående at den fikk status som ''[[Bystatus#Engelsktalende land|city]]''.

I [[stuarttiden]] var det stor byggeaktivitet, og i georgiansk tid enda mer. Byen har en rekke eksempler på [[georgiansk arkitektur]], ikke minst [[Royal Crescent]]. På [[1800-tallet]] minsket interessen for eksklusive kursteder.