Redigerer Batavere (avsnitt)

== Lokalisering ==
[[File:Continental.coast.150AD.Germanic.peoples.jpg|thumb|right|Germanske folk langs kysten av Nordsjøen, ca. 150 e.Kr.]]
Bataverne er nevnt av [[Julius Cæsar]] i hans bok ''[[Commentarii de Bello Gallico]]'' (''Gallerkrigen'') som et folk som levde på en øy dannet elven Rhinen etter at den delte seg, en arm som var Waal og den andre Nedre Rhinen/Gamle Rhinen. Denne strategiske posisjonen, det vil si på den høyereliggende siden av Waal — noe som ga et uhindret utsyn langt inn i ''Germania Transrhenana'' (Germania hinsides Rhinen) — ble oppdaget først av [[Nero Claudius Drusus Germanicus|Drusus Germanicus]] som bygde en stor festning (''castra'') og et hovedkvarter (''praetorium'') i keiserlig stil. Sistnevnte var i bruk fram til bavarenes opprør.

[[Arkeologi]]ske spor antyder at bavarene bodde i små landsbyer, bestående av seks til tolv hus på meget fruktbare jordområder mellom elvene, og levde av [[jordbruk]] og husdyrhold bestående av krøtter. Funn av levninger av hester i gravene antyder en sterk opptatthet av [[hest]]er. På sørbredden av Wall (i hva som i dag er [[Nijmegen]]) ble det bygget et romersk administrativt senter hvor en stammes skatter ble lagret og bevoktet. Dette senteret ble rasert i løpet av opprøret.

Batavere bevegde seg inn i området [[Betuwe]] på slutten av 100-tallet f.Kr. De tidligere beboerne i dette området var antagelig [[Keltiske språk|keltisk]]talende [[Gallia|gallere]], noe som antydes i stedsnavn, [[latin]]iserte utgaver av keltiske navn for deres fremste byer: ''Batavodurum'' og ''Noviomagus'' (Nijmegen, Neth).<ref>Birley (2002), s. 42–43</ref> Det er uklart om de tidligere beboerne ble undertvunget av bataverne som dannet en herskende klasse, eller om de ble fordrevet. Av denne grunn er det også usikkert om bataverne forble [[germanske språk|germansk]]talende eller om de tilpasset seg det keltiske språket til stedets opprinnelige beboere.