Redigerer Bastøy skolehjem (avsnitt)

== Historie ==
=== Bakgrunn ===
[[File:Illustreret norsk konversationsleksikon Bind I spalte 762-763 Bastø skolehjem.jpg|thumb|Artikkel om [[Bastøya]] og [[skolehjem]]met der, fra ''Illustreret norsk konversationsleksikon'' utgitt 1907.]]
Bastøy skolehjem ble opprettet med bakgrunn i loven om behandling av forsømte barn av 6. juni 1896. Loven kalles også for vergerådsloven. Ifølge «[[vergerådsloven]]» av [[6. juni]] [[1896]] forpliktet den norske stat seg til å opprette institusjoner der forsømte barn og ungdom med tilpasningsvansker kunne få passende opplæring. Ifølge reglementet fra 1900 skulle skolehjemmet «virke som Opdragelsesanstalt for forsømte Gutter» (...) «ved passende Undervisning og Arbeide og i det Hele ved en kristelig Aand ledet Opdragelse.» I  [[1898]] kjøpte derfor staten Bastøy for 95&nbsp;000 kroner og opprettet et [[skolehjem]] for gutter der. Skolehjemmene sto under [[Kirke- og undervisningsdepartementet]]s tilsyn fram til 1941, da ansvaret ble delegert til Direktoratet for skolehjemmene i 1941, inntil de ble overført til [[Arbeids- og sosialdepartementet|Sosialdepartementet]] fra [[1. juli]] [[1953]]. Ved overføringen endret '''Bastøy Skolehjem''' navn til '''Foldin verneskole''' og seinere '''Foldin offentlige skole'''. Guttehjemmet ble nedlagt [[1. oktober]] [[1970]].

=== Bygningene ===
[[File:Bastø_skolehjem_-_no-nb_digifoto_20160119_00038_NB_NS_000168X.jpg|thumb|Gutter ved Bastøy skolehjem tidlig på 1900-tallet.{{Byline|Narve Skarpmoen/Nasjonalbiblioteket}}]]

Anlegget ble bygd etter tegninger av [[Chr. Fürst]]. Det ble reist fem [[internat]]er, en [[kirke]] og en skolebygning, en driftsbygning, bestyrerbolig, boliger for ansatte og et økonomibygg, med blant annet hovedkjøkken, vaskeri, spisesal, kontorer, gjesterom og sykerom. Skolehjemmets bygninger lå spredt utover et relativt stort område. Som det sentrale midtpunkt i anlegget lå hovedbygningene. Rundt disse lå internatene hvor guttene bodde, ulike driftsbygninger og boliger hvor de ansatte holdt til. 

Da skolehjemmet ble tatt i bruk, var tre av de fem internatene ferdig bygget. I 1903 og 1905 sto de to øvrige bygningene klare til innflytting. De fem internatene fikk navnene: Fjordgløtt, Granly, Solvang, Breidablikk og Fram. Fram fikk seinere kallenavnet «[[Alfred Hitchcock|Hitchcock]]» av guttene. Internatene hadde plass til 30 gutter og var noenlunde likt innredet, med dagligstue, sovesaler, toalettrom, bad, dusj, straffeceller og egne leiligheter for betjeningen.

=== Hvem ble sendt til Bastøy? ===
Den første skolehjemseleven kom til Bastøy 11. oktober [[1900]]. Guttene var i skolepliktig alder, fra 8 til 18 år gamle. Guttene som ble sendt til øya var ingen ensartet gruppe. De kom fra hele landet, de fleste fra byer og tettsteder. Omsorgsvikt, mishandling og fattige kår var bakgrunnen for svært mange. Ofte hadde de foreldre som ikke var i stand til å ta seg av dem. Mange hadde tilbrakt hele eller deler av barndommen på andre barneinstitusjoner eller skolehjem før de kom til Bastøy.

De fleste guttene ble kategorisert av vergerådene som barn med forsømt oppdragelse og ble sendt på skolehjem fordi de skulket skolen, drev rundt i gatene eller ruset seg. En vanlig grunn til innsettelse var småkriminelle handlinger som nasking og tyveri. Noen hadde begått mer alvorlig kriminalitet som vold eller overgrep. Selv om Bastøy hadde plass til rundt 150 elever, var elevtallet omkring 100 fram til [[andre verdenskrig]]. Seinere var det budsjettert med 90 elever.

=== Et særlig skolehjem ===
Fra skolehjemmet åpnet i 1900 og fram til 1915 hadde Bastøy status som et «særlig» eller  «strengere» skolehjem. Det ble i denne perioden kalt for "Bastøy særlige skolehjem". I dette lå det at til Bastøya ble bare de vanskeligste guttene sendt. Det viste seg at skillet mellom mildere og strengere skolehjem ikke fungerte i praksis. I 1915 ble det derfor opprettet særavdelinger ved det enkelte skolehjem. På Bastøy ble internatet Fjordgløtt brukt som særavdeling.  

=== Opplæring og oppdragelse ===
Selve opplæringen omfattet blant annet gårdsdrift ved et gårdsbruk på rundt 300 [[Mål (enhet)|mål]] dyrket mark og med et [[gartneri]]. Det ble også drevet opplæring i to snekkerverksteder, ett for fagopplæring og ett for reparasjonsarbeider, et [[skomaker]]verksted, [[blikkenslager]]verksted, [[maler]]verksted og en [[smie]]. Hvert verksted hadde en fagutdannet lærer. I tillegg ble det drevet vanlig skoleundervisning. Det ble også gitt opplæring i teoretisk og praktisk sjømannskap. Noen elever hadde også arbeid og skolegang i land, men bodde på øya.

Bastøy skolehjem ble beryktet for et svært hardt [[straffe]]system og brutal behandling av guttene som var plassert der, og liknet på flere måter et [[fengsel]].

<gallery widths="160" style="font-size:90%" >
File:Bastø skolehjem - no-nb digifoto 20160122 00053 NB NS 000168E.jpg|Undervisning i klasserom tidlig på 1900-tallet.{{Byline|Narve Skarpmoen/Nasjonalbiblioteket}}
File:Bastøy.NF32839-001.jpg|[[Skredder]]verkstedet ved skolehjemmet ca. 1903. {{Byline|Fotografene Berg & Høeg, Horten. Bildesamlingen til [[Norsk Folkemuseum]]}}
File:Bastø skolehjem - no-nb digifoto 20160119 00040 NB NS 000168Z.jpg|Innhøsting av [[Gulrot|gulrøtter]].{{Byline|Narve Skarpmoen/Nasjonalbiblioteket}}
File:KjøkkentjenesteBastøy.jpg|Det var populært blant guttene å ha kjøkkentjeneste. Ofte fikk de litt ekstra mat.{{Byline|Fotografene Berg & Høeg, Horten. Bildesamlingen til Norsk Folkemuseum}}
File:Bastø skolehjem - no-nb digifoto 20160119 00039 NB NS 000168Y.jpg|Bespining ved skolen, trolig tidlig på 1900-tallet.{{Byline|Narve Skarpmoen/Nasjonalbiblioteket}}
File:Bastøy.NF32839-002.jpg|På [[sovesal]]en på Bastøy var det plass til inntil 30 gutter. Bildet er trolig fra 1903. {{Byline|Fotografene Berg & Høeg, Horten. Bildesamlingen til Norsk Folkemuseum}}
</gallery>