Redigerer Bartonella (avsnitt)

== Smitte ==
=== Katteklorfeber ===
''Bartonella henselae'' er også kjent som katteklorfeber, og kan smitte fra katter til mennesker – i sjeldnere tilfeller også fra hunder til mennesker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fhi.no/sm/smittevernveilederen/temakapitler/22.-bittskader-og-infeksjoner---vei|tittel=Bittskader og infeksjoner|besøksdato=2023-08-04|dato=2010-02-22|språk=no|verk=Folkehelseinstituttet|sitat=Katteklorfeber (cat-scratch disease eller felinosis) ble første gang beskrevet på 1950-tallet. Bakterien Bartonella henselae antas å være hovedårsak til katteklorfeber som kan overføres gjennom bitt eller kloring, spesielt av kattunger. Hunder kan i sjeldne tilfeller også overføre sykdommen. Dette er en relativ benign, selvbegrensende sykdom med lokal lymfadenopati og ofte langvarig feber. Katteklorsykdom er hovedsakelig en klinisk diagnose, da bakterien er vanskelig å dyrke. PCR diagnostikk er tilgjengelig ved enkelte laboratorier.}}</ref>

=== Skyttergravsfeber ===
''Bartonella quintana'' er også kjent som [[skyttergravsfeber]], og tok trolig liv av over én million soldater i Europa under [[første verdenskrig]].{{tr}} Den kan smitte ved [[menneskelus]].

=== Infeksjon etter bitt fra hjortelusflue ===
Også i deler av Norge er det de senere år blitt påvist ''Bartonella schoenbuchensis'' i [[hjortelusflue]] ''Lipoptena cervi''. Det er meldt om kløende utslett etter at mennesker er bitt av [[hjortelusflue]]; per 2022 beskriver Folkehelseinstituttet dette slik:<blockquote>«Hjortelusflua kan stikke mennesker, men det skjer ikke ofte. Noen sier de merker stikket godt, andre sier de ikke merker noe i det hele tatt. Noen kan få opphovning og kløe. Fra utlandet kjennes en reaksjon hos noen der stikket etter tre dager utvikler seg til en hard, rød kul. Stikkstedet kan klø intenst i 14-20 dager, i ekstreme tilfeller kan den kløende kulen vare i ett år (---).».<ref>{{Kilde www|url=https://www.fhi.no/sk/skadedyrveilederen/fluer-og-mygg/hjortelusflue-/|tittel=Hjortelusflue|besøksdato=2023-08-04|dato=2022|språk=no|verk=Folkehelseinstituttet|sitat=Fra Mellom-Europa er det indikasjoner på at hjortelusflua kan spre bakterien Bartonella schoenbuchensis fra rådyr til mennesker (11). De mener den langvarige kløen som beskrevet ovenfor muligens kan være et resultat av en Bartonella-infeksjon. Senere er det funnet flere Bartonella-varianter hos hjortedyr i Norge (12), men det er ikke bekreftet at disse kan gi sykdom hos mennesker. Fordi én lusflue kun bruker én vert (den kaster vingene når verten er funnet), vil den i liten grad overføre smittestoffer fra dyr til dyr, med mindre smittestoffet har evnen til å overføres fra mor-hjortelusflua til hennes avkom slik det er vist for  Bartonella schoenbuchensis (13).}}</ref></blockquote>

=== Andre infeksjoner ===
De senere år har imidlertid forskere blitt klar over at 12 til 14 typer Bartonella kan gi sykdom hos mennesker. Ulike typer Bartonella er påvist også i [[flått]] og blodsugende insekter i utlandet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Rickettsia, Ehrlichia, Anaplasma, and Bartonella in ticks and fleas from dogs and cats in Bangkok|publikasjon=Vector Borne and Zoonotic Diseases (Larchmont, N.Y.)|doi=10.1089/vbz.2010.0174|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21612535/|dato=2011|fornavn=Suporn|etternavn=Foongladda|etternavn2=Inthawong|fornavn2=Dutsadee|etternavn3=Kositanont|fornavn3=Uraiwan|etternavn4=Gaywee|fornavn4=Jariyanart|serie=10|bind=11|sider=1335–1341|issn=1557-7759|pmid=21612535|besøksdato=2023-08-04}}</ref> Om det finnes Bartonellabakterier i flere norske flått og insekter og om den i så fall eventuelt kan smitte mennesker er ukjent og ikke påvist.