Redigerer
Bartolomeo Platina
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Liv og virke== === Bakgrunn=== Bartolomeo Platina hadde studert i [[Mantova]] fra [[1449]]. Han virket først som soldat i [[condottieri]]ers tjeneste, før han begynte å arbeide for Gonzaga-familien, hvis slektshistorie han forfattet. Fra [[1453]] vare han huslærer for [[Ludovico Gonzaga]]s barn. I 1457 flyttet han til [[Firenze]]. Han studerte der under den bysantinske humanistiske filosof [[Johannes Argyropulos]], og der hadde han omgang også med andre humanister og med medlemmer av familien Medici. Platinas verk ''De honesta voluptate et valetudine'', som anses som renessansens første [[kokebok]].{{tr}} utkom i 1474 i [[Venezia]], og året etter i Roma. Den ble meget populær og ble oversatt til flere språk. Ved siden av matresepter gir den anbefalinger om kjøkkeninnredning og -utstyr. I [[1462]] flyttet han til [[Roma]]. ===Bibliotekar for Vatikanet=== Pave [[Sixtus IV]] utnevnte han i [[1475]] til [[Vatikanbiblioteket]]s første bibliotekar. På pavens oppdrag forfattet Platina en pavekrønike som senere skulle bli høyt skattet ikke bare av kayolikker, men også av protestanter.{{tr}} Den er av stor kildeverdi særlig hva gjelder Platinas egen samtid.{{tr}} Den ble trykket i 1479. Denne kronikken inneholder blant annet den uriktige påstand at det i tilfellet [[pave Johannes VIII]] ikke dreide seg om en pave, men om [[pavinne Johanna]]. I 1580 ble denne kronikken satt på den katolske kirkes indeks over forbudte bøker. Allerede i 1546 var den blitt oversatt til tysk av den [[strasbourg|strassburgerske]] reformator [[Kaspar Hedio]], og trykket sammen med den første tyske oversettelse av [[Philipp Melanchthon]]s gravtale over [[Martin Luther]]. Da Platina satte opp en bestandsfortegnelse i [[1481]], kom den på over 3500 enkeltposter. Dermed stod det fast at biblioteket allerede da var det største i den vestlige verden.{{tr}} Omkring [[1587]] gav pave [[Sixtus V]] arkitekten [[Domenico Fontana (arkitekt)|Domenico Fontana]] i oppdrag å konstruere en ny bygning for biblioteket. Denne bygningen er fremdeles i bruk. Bøkene var lenket til og utstilt på benker.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon