Redigerer Bartolomé Esteban Murillo (avsnitt)

== Liv og virke ==
[[Fil:Bartolomé Esteban Perez Murillo 008.jpg|thumb|left|«Den hellige familie med hund», ca. 1645–50, [[Museo del Prado]]]]
Murillo ble født enten i [[Sevilla]] eller i [[Pilas (Spania)|Pilas]], en liten by i den [[Andalucía|andalusiske]] provinsen [[Sevilla (provins)|Sevilla]] som sønn av foreldrene Gaspar Esteban og María Pérez Murillo.<ref>O'Neill, A. (1833): [http://books.google.com/books?id=oMQ-AAAAcAAJ&dq=dictionary%20of%20spanish%20painters&pg=PA246 A Dictionary of Spanish Painters]. London: C. O'Neill. s. 246.</ref> Det er fastlagt at han ble døpt den 1. januar 1618 i Sevilla, som den yngste sønnen i en familie på fjorten barn. Hans far var barberer og enkel lege. Hans foreldre døde da Murillo var svært ung og han ble i stedet oppfostret av sin onkel og tante.

[[Fil:Bartolomé Esteban Perez Murillo 014.jpg|thumb|right|«To kvinner i et vindu», ca. 1655–60, [[National Gallery of Art]], Washington, D.C.]]
[[Fil:Adoración de los pastores (Murillo).jpg|thumbnail|«Gjeternes tilbedelse», ca. 1657, Museo del Prado]]
Murillo studerte kunst og praktisk maleri under [[Juan del Castillo]] i [[Sevilla]] i rundt fem år, og ble snart hans beste elev. I Sevilla ble han kjent med [[Grevskapet Flandern|flamsk maleri]] og [[Molanus]]’ (egentlig Jan Vermeulen eller Jan van der Meulen) tekst ''De Picturis et Imaginibus Sacris'' («Avhandling om hellige bilder») fra [[1570]] om hvordan religiøst innhold i maleri skulle framstilles på skikkelig vis. Sevillas store kommersielle betydning på denne tiden førte til at Murillo kunne suge til seg inntrykk og kunnskap fra mange andre regioner. Hans første verker var påvirket av [[Francisco Zurbarán|Zurbarán]], [[Jusepe de Ribera]] og [[Alonzo Cano]], og han delte deres sterke [[Realisme (kunst)|realistiske]] tilnærming. Etter hvert som hans tekniske dyktighet utviklet seg, tenderte hans verker å tilpasse seg den polerte stilen som passet den borgerlige og aristokratiske smaken på denne tiden, vist særlig i hans katolsk-religiøse verker.<ref name="spanishart">[http://www.spanish-art.org/spanish-painting-murillo.html«Baroque: Bartolomé Murillo»] {{Wayback|url=http://www.spanish-art.org/spanish-painting-murillo.html |date=20150924104221 }}, ''Spanish Art''</ref> Religiøs kunst kom til å dominere hans livsverk.

I [[1642]], da han var 26 år gammel, flyttet han til [[Madrid]], hvor han høyst sannsynlig ble kjent med kunsten til [[Diego Velázquez]], og kan ha sett verkene til venetianske og flamske mestere i de kongelige samlingene. Han kunne studere verkene til Rubens og dessuten italienske barokkmalerier, eksempelvis [[Federco Barocci]], som ble oversett av andre spanske malere, men som Murillo likte for den muntre søtheten i hans stil. De rike fargene og mykt modellerte formene i hans påfølgende verker antyder denne utenlandske innflytelsen.<ref name="enforex">[http://www.enforex.com/culture/art-murillo.html «Bartolomé Esteban Murillo»], ''Enforex''</ref> [[Nederlandene|Nederlandske]] [[Peter Paul Rubens|Rubens]] lærte ham å bruke varmere toner, rikere farger, og tykkere penselstrøk, noe han i enda større grad tok til seg de siste tiårene av sitt liv. I 1645 vendte han tilbake til Sevilla og giftet seg med den rike Beatriz Cabrera y Villalobos. Med henne fikk han elleve barn.<ref name="Marqués">Marqués, Manuela B. Mena: «Murillo, Bartolomé Esteban», [http://www.oxfordartonline.com/public/;jsessionid=9CCC499E7A3A6AC8B5FB30D3523C08C9 Grove Art Online. Oxford Art Online]. Oxford University Press.{{Abonnement påkreves}} {{Wayback|url=http://www.oxfordartonline.com/public/;jsessionid=9CCC499E7A3A6AC8B5FB30D3523C08C9 |date=20150716085747 }}</ref>

I dette året malte han et titalls bilder for klosteret til sankt Francisco el Grande i Sevilla. Disse arbeidene viste fram miraklene til de [[Fransiskanerordenen|fransiskanske]] helgenene som varierte mellom en [[Francisco Zurbarán|zurbaránesk]] [[tenebroso]] (dramatisk illuminasjon), som i «Sankt Frans’ ekstase», til en myk, nærmest selvlysende stil, som i «Sankt Klaras død», hvilke ble typiske for hans modne kunst.<ref name="Marqués" /> I henhold til kunsthistorikeren Manuela B. Mena Marqués, «i «Sankt Egidius levitasjon»<ref>[http://www.katolsk.no/biografier/historisk/eassisi «Den salige Egidius av Assisi (~1190-1262)»], ''Katolsk.no''</ref> (også kjent som «Engelens kjøkken», [[Paris]], [[Louvre]]) og «Sankt Klaras død» ([[Dresden]], Gemäldegal. Alte Meister), er de karakteristiske elementene i Murillos arbeider allerede tydelige: elegansen og skjønnheten i de kvinnelige figurene og hos englene, [[Realisme (kunst)|realisme]]n i [[stilleben]]enes detaljer og sammensmeltningen av virkelighet med den åndelige verden, som er særdeles godt utviklet i en del av hans komposisjoner.»<ref name="Marqués" />

Også fullført i tiden rundt 1645 var den første av Murillos mange malerier av barn, «Den unge tigger» ([[Louvre|Musée du Louvre]]) og hvor innflytelse fra Velázquez er åpenbar.<ref name="Marqués" /> Etter at et par bilder ble fullført for [[katedralen i Sevilla]], begynte han å spesialisere seg for temaer som skaffet ham den største suksess: jomfru Maria og Jesubarnet, og bilder om [[den ubesmittede unnfangelse]]. Hans religiøse andaktsbilde «La Inmaculada Concepción del espejo», malt en gang mellom 1660 og 1678, var et resultat av diskusjonen om den ubesmittede unnfangelse. Bakgrunnen var at fransiskanerne trodde at [[jomfru Maria]] var født fri for [[arvesynd]] og således unnfanget ubesmittet. Imidlertid var [[Dominikanerordenen|dominikanerne]] av den oppfatning at Maria var født som alle andre, ''med'' arvesynd, men ble deretter renset. Ettersom Murillo var nær tilknyttet fransiskanerne, og hadde fått sin omdømme fra sine malerier for deres kloster, malte han en triumferende Maria stående eller nærmest flytende på en halvmåne, og med fire [[putto]]er kravlende ved hennes føtter. Hans Maria er framstilt i henhold til visjonene til den portugisiske helgenen [[Beatrix da Silva Meneses]]<ref>[http://www.katolsk.no/biografier/historisk/beatrice «Den hellige Beatrix da Silva Meneses (1424-1490)»], ''Katolsk.no''</ref> og hvor hans utførelse er meget malerisk, kjent som ''estilo vaporoso''.<ref>«Murillo»], Ver más obras de Murillo en la ''Breve Historia del Arte''</ref> Det viser også at Murillo var påvirket av Velazquez og italienskpåvirket kunst.<ref>[https://bettybaroque.wordpress.com/2011/04/24/bartolome-esteban-murillo-1618-1682/ «Bartolomé Esteban Murillo (1618-1682)»], ''Betty Baroque'' 24. april 2011</ref>

[[Fil:Murillo Madrid-01.JPG|thumb|Statue av Murillo i Madrid.]]
Etter ytterligere en periode i Madrid fra [[1658]] til [[1660]], vendte han tilbake til Sevilla. Han hadde suksess og framgang selv i en periode med personlige tragedier; flere av hans barn døde, og dessuten hans hustru en gang rundt [[1663]]. Men det forhindret ikke hans videre aktiviteter. Her var en av dem som grunnla Academia de Bellas Artes («Akademi for kunstartene») i 1660. Han delte ledelsen sammen med arkitekten og maleren [[Francisco Herrera den yngre]] den første tiden. Dette var hans periode med størst aktivitet og han fikk tallrike bestillinger, blant dem alterstykker for det [[Augustinerordenen|augustinske]] kloster, hovedmaleriet for alterstykke i Iglesia del Convento de Capuchinos,<ref name="spanishart" /> malerier for Santa María la Blanca (fullført i 1665), og andre. Murillo fortsatte å få store bestillinger og fikk økt berømmelse gjennom 1660- og 1670-tallet, og var ikke bare hyllet i Europa, men også i [[den nye verden]]. Han døde ikke i Sevilla, men [[Cádiz]] i [[1682]], 64 år gammel. Da han malte alterstykket i [[Kapusinerordenen|Kapusinerkirken]] i Cádiz, falt han ned fra stillaset. Han døde av sine skader noen få måneder senere og ble gravlagt foran et av sine favorittmalerier i Santa Cruz-kirken ved katedralen i Sevilla. Denne kirken ble ødelagt under den franske invasjonen av Spania, men mange år senere ble en ny kirke reist over ruinene av den gamle, og levningene av Murillo er fortsatt der.<ref name="spanishart" />