Redigerer Barkebrød (avsnitt)

==Historikk==
Barkebrød ser ut til å være en særlig skandinavisk tradisjon.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Moberg, Vilhelm|tittel=Min svenska historia|utgivelsesår=1973|forlag=Norstedt|utgivelsessted=Stockholm|isbn=911733151X}}</ref> Det nevnes i skriftlige kilder helt tilbake til [[middelalderen]], og kan ha en enda eldre historie blant [[samer]].<ref name="Zackrisson2000">{{citation | last1 = Zackrisson | first1 = O. | last2 = Östlund | first2 = L. | last3 = Korhonen | first3 = O. | last4 = Bergman | first4 = I. | year = 2000 | title = The ancient use of Pinus sylvestris L. (scots pine) inner bark by Sami people in northern Sweden, related to cultural and ecological factors | journal = Vegetation History and Archaeobotany | volume = 9 | issue = 2 | pages = 99–109 | url = http://cat.inist.fr/?aModele=afficheN&cpsidt=1559092 | access-date = 2013-03-01 | archivedate = 2012-01-26 | archiveurl = https://web.archive.org/web/20120126235631/http://cat.inist.fr/?aModele=afficheN&cpsidt=1559092 }}</ref> Særlig på [[1700-tallet|1700-]] og [[1800-tallet]] var det [[Den lille istid|flere uår]] med kaldt vær i hele Nord-Europa ([[Den lille istid|lille istid]]). Mye korn ble ikke modent, og kornmangel førte mange steder til kreative løsninger for å drøye melet. I 1742 ble det sendt prøver av «nødbrød» fra [[Kristiansand]] til kong [[Christian VI]] i Danmark, blant annet barkebrød, brød av kjerneløse korn[[aks]] og brød bakt av brent bein.<ref name="Riksarkivet">{{Kilde www|tittel=Bit av barkebrød|url=http://arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Riksarkivet/Nettutstillinger/Skatter-fra-arkivet/Bit-av-barkebroed|verk=Nettutstillinger i Riksarkivet|utgiver=[[Riksarkivet]]|besøksdato=2013-03-01|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20130405094052/http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Riksarkivet/Nettutstillinger/Skatter-fra-arkivet/Bit-av-barkebroed|arkivdato=2013-04-05}}</ref> Under [[Napoleonskrigen]] ble også [[mose]] brukt som menneskemat.<ref>{{Kilde www|forfatter=Gausmel, Steffen|tittel=Gårdsdrift, dyrkingsmåter og avdrått|url=http://www.lier.kommune.no/liers-historie/gaardsdrift_dyrkingsmaater.htm|verk=Lier kommunes historie (nettsider)|utgiver=Lier kommune|besøksdato=2013-03-01}}</ref>

Fra [[Härjedalen]] skrev en besøkende i 1777 at bonden blir oppfattet som velstående om han har [[deig]] med 1/8 godt mel, 1/4 agner eller frossent kornmel, resten bark. «Ofte mangler det første, og da blir bare [[agner]] blandet med barken.» Maximilian Axelson skrev i ''Vandring i [[Värmland|Wermlands]] Elfdal och Finnskogar'' at folk i en [[skogfinner|finnskogbygd]] rangerte 13 typer nødbrød fra det beste - «dråsebrød» av agner og mel, via brød av [[islandslav|islandsmose]], brød av [[selje (tre)|seljeblader]], frøhylser av [[lin]], bark, bein, syregress, [[halm]], agner og [[røsslyng]] - ned til nr 13, ''barksöbb'', som bakes tykkere enn de andre fordi det består av bare bark. [[Sogneprest]] Axel C. Smith<ref>Løberg, Lars: «Axel Smith» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 18. mars 2022 fra [https://nbl.snl.no/Axel_Smith]</ref> i [[Trysil]] sa at kornmengden måtte være tilstrekkelig til at [[plog]]en kom i jorden om våren. Om somrene bestod maten mest av smør, ost og melk «''med det her overalt brugelige Barkebrød''». Johan Christian Hjort som var forvalter på [[Eidsvoll verk]] opplyste sommeren 1808 at i «trende uker har jeg ikke eiet annet brød enn det som kunne tilvirkes av bark og røtter, og dette ene, uten mel, gir en ussel føde og snart borttar livet. Med [[husmenn]]ene er vi nu 18 mennesker som hunger nu daglig plager.»<ref>[[Olav Randen]]: ''Svolt i Norden'' (s. 144), forlaget Boksmia, Ål, ISBN 978-82-91871-39-4</ref>

Siste gang barkebrød ble bakt som brøderstatning i Norge, var under Napoleonskrigen. I 1812 kom våren altfor sent, og [[frost]]en altfor tidlig om høsten i det som ble ett av de verste uårene i norsk historie. Norge var det land i Europa som var mest avhengig av kornimport, og folk andre steder forstod ikke hva dette innebar. Alt våren 1809 skrev en [[prest]] i [[Vestfold]] følgende [[attest]]: «Nærværende mann, Knud Halvorsen Hustofteiet, er en fattig, til øyeblikkelig understøttelse trengende mann. Han ber om hjelp med en skjeppe [[havre]] til å blande med barken.» Snart kom det forbud for prest og [[foged]] mot å skrive ut slike attester, siden mange fattige tok dem med til byen og lå «hopevis på gatene for å anrope den offentlige medlidenhet».<ref>[[Edvard Bull d.y.|Edvard Bull]]: ''Nordmenn før oss'' bind 1 (s. 148-51), forlaget Tano, 1985, ISBN 82-518-2080-4</ref>

Etter hvert som [[potet]] kom i alminnelig bruk, fikk bøndene alternative matkilder når kornhøsten slo feil, slik at barkebrød og mosekaker ikke lenger var aktuelt.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Notaker, Henry|tittel=Ganens makt: Norsk kokekunst og matkultur gjennom tusen år|utgivelsesår=1993|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Oslo|isbn=8203260098}}</ref> I Nord-Sverige er det spor etter samisk barkhøsting opp til 1890-åra, og i [[Finland]] ble barkebrød framstilt så sent som under [[den finske borgerkrigen]] i 1918.<ref name="Zackrisson2000"/><ref>{{Kilde www|forfatter=Mäkinen, R.|tittel=''The near-famine in Finland 1917-1918: the State Committee for Household Counselling and other consequences''|url=http://www.helsinki.fi/iehc2006/papers3/Makinen.pdf|verk=Talks at the XIV International Economic History Congress|utgiver=International Economic History Association|dato=2006|besøksdato=2013-03-01}}</ref>