Redigerer Barentsburg kullkraftverk (avsnitt)

==Forurensing==
Sammen med [[Longyearbyen Energiverk|kraftverket i Longyearbyen]] slipper øyas kullkraftverk ut 200.000 tonn [[CO2]] årlig.<ref>[http://nordsesil.wikispaces.com/CO2+free+Svalbard+by+2025 ''CO2 free Svalbard by 2025'']{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} - NordSesil.net, universitets-nettverk for energispørsmål i Nordområdene. Besøkt 5. oktober 2012.</ref> Det er om lag halvparten av de om lag 450.000 tonn CO2 som slippes ut årlig på og rundt øygruppen.<ref>[http://www.klif.no/publikasjoner/2552/ta2552.pdf Climate influencing emissions, scenarios and mitigation options at Svalbard]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, ''Klima- og forurensingsdirektoratet'', publikasjon TA 2552, [[2009]], side 14 og Tabell 2 side 16. Besøkt 5. oktober 2012.</ref> På hele øygruppen slippes det dessuten ut 1.250 tonn [[SO2]] årlig hvor kraftverkene står for drøye 90 prosent, og begge typer utslipp er økende.<ref>[http://www.klif.no/publikasjoner/2552/ta2552.pdf Climate influencing emissions, scenarios and mitigation options at Svalbard]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, ''Klima- og forurensingsdirektoratet'', publikasjon TA 2552, [[2009]], side 14.</ref> Sommeren [[2012]] ble det antatt at kraftverket i Barentsburg slapp ut mer SO2 (Svoveldioksid) enn utslippstillatelsen fra KLIF tillot.<ref>[http://theforeigner.no/pages/news-in-brief/russian-svalbard-plant-breaks-legislation/ Russian Svalbard plant breaks legislation] - ''The Foreigner'', 29. juni 2012. Besøkt 5. oktober 2012.</ref>

Kraftverket får [[kull]] fra den lokale Barentsburg gruve, og kraftverket bruker 30-45.000 tonn årlig eller nesten alt det lokalt produserte kullet, som utgjør mindre 50-100.000 tonn årlig.<ref>[http://www.klif.no/publikasjoner/2552/ta2552.pdf Climate influencing emissions, scenarios and mitigation options at Svalbard]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, ''Klima- og forurensingsdirektoratet'', publikasjon TA 2552, [[2009]], side 17-18 og 27-28.</ref>. Kraftverket bruker 50-60% av alt kull som anvendes i kraftproduksjon på øygruppen, mens Longyearbyen-verket bruker de resterende 25 - 28.000 tonn kull årlig. Kraftverkene i [[Svea]] og [[Ny-Ålesund]] er fyrt med [[diesel]].

Kullet som brukes i Barentsburg er svært [[svovel]]-holdig, og har derfor i mange år hatt stor forurensing. Det antas at Barentsburg-kraftverket er atskillig mindre energieffektivt enn kraftverket i Longyearbyen. Av denne grunn krevde Norge rensing av utslippene i [[2010]].<ref>[http://www.barentsobserver.com/norway-requires-cleaning-at-barentsburg-power-plant.4802845-116321.html Norway requires cleaning at Barentsburg power plant] – ''Barents Observer'', 29. juli 2010.</ref> Kraftverket og kulldriften forøvrig gir også en del lokal forurensing i form av tungmetaller. En studie fra [[1993]] viste at det særlig var økt konsentrasjon av [[svovel]] og andre [[tungmetaller]]. En komparativ sammenlikning av tungmetallene ved Barentsburg-kraftverket, i det nedlagte kullsamfunnet [[Coles Bay]], og andre steder uten kulldrift, viste høyere konsentrasjoner i Barentsburg og Coles Bay, både i henlagt skrot og søppel og i [[mose]]r og [[lav]].<ref>[http://www.dtic.mil/cgi-bin/GetTRDoc?AD=ADA269955 IMPACT OF COAL-FIRED POWER STATION ON VEGETATION AT BARENTSBURG, SVALBARD] - Ljudmila Martin og Raimolt Vilde, ''International Plant and Pollution Research Laboratory'', Tallinn. abstrakt side 54 i: ''International Symposium on The Ecological Effects of Arctic Airborne Contaminants, Reykjavik, 4-8. oktober 1993.</ref>