Redigerer Barentsburg (avsnitt)

== Historie ==
På 1600- og 1700-tallet ble Grønfjorden brukt mye som ankrings- og jaktterreng for [[hvalfangst]], og i andre halvdel av perioden også av russiske [[pomor]]-fangstlag. Et hus ble satt opp i [[1825]] i «Green Harbour», som tidvis benevner [[Finneset]] og tidvis dagens Barentsburg.<ref name="Gustav Rossnes 1993">Gustav Rossnes, ''Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940'', Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127 1993, side 66.</ref> Norske [[hvalfangst]]-selskaper fattet en kort tid interesse for Grønfjorden ved inngangen til [[1900-tallet]], og hadde både landstasjoner her og i [[Kokerihamna]] på andre siden av fjorden. [[Hvalfangstselskapet Spitsbergen]] av Tønsberg satte opp et stort hvalanlegg på Finneset som var i drift fra [[1905]] til [[1912]], de siste fire årene eid av det Sandefjord-baserte [[Hvalfangstselskapet Nimrod]].

Det ble oppdaget [[kull]] her omtrent samtidig. I [[1899]] ble [[Kulkompaniet Isefjord Spitsbergen]] dannet i [[Kristiania]] av Tromsø-skipperen [[Andreas Schrøder]], og i juli [[1900]] satte selskapet opp en bygning for utforskning og skjerping etter [[kull]] ute ved Heerodden.<ref>Gustav Rossnes, ''Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940'', Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127 1993, side 67.</ref> Også Fredrik Hiort og Christian Anker dannet ulike selskaper som annekterte kullfeltene rundt Barentsburg i [[1908]]. Også [[Store norske Spitsbergen kulkompani]] eide skjerp og utmål i området fra [[1916]], men har aldri hatt kulldrift her.<ref name="Gustav Rossnes 1993" />. Selskapet A/S [[Stavanger Spitsbergen]] bygde ut Heerodden fra [[1912]], uten særlig hell.

I [[1915]] ble både tidligere stavanger-okkuperte felt i [[Hollendarbukta]], og kullfelter ved Kapp Heer - Barentsburg samlet på A/S [[De Russiske Kulfelter Green Harbour]], hvor M. Lewin var andelshaver. I [[1917]] bygde M. Lewin & Co ut noen anlegg og bygninger både på Heerodden og i østre løp av [[Gladdalen]] i dagens Barentsburg.<ref>Gustav Rossnes, ''Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940'', Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127 1993, side 69-70.</ref>

Fra [[1920]] hadde nederlandske interessenter aksjemajoriteten i A/S [[Isefjord Kulkompani]], og i [[1921]] solgte ''De Russiske Kulfelter'' alle sine skjerp og utmål i Grønfjorden til NV [[Nederlandsche Spitsbergen Compagnie]], som anla tettstedet Barentsburg og investerte mye kapital i anlegg og bygninger. Allerede i [[1926]] møtte derimot ''Nederlandsche Spitsbergen'' alvorlige pengeproblemer, og innstilte kulldriften på stedet. Omtrent samtidig solgte ''De Russiske Kulfelter'' også sine utmål øst i [[Colesbukta]], men i [[1932]] ble både dette og alle felt og skjerp fra Barentsburg i vest til Grumantbyen i øst, overtatt av det [[Sovjetunionen|sovjetiske]] statlige selskapet [[Arktikugol]].

Under [[andre verdenskrig]] ble Barentsburg evakuert under tyske angrep fra sjøen, av [[«Tirpitz» (1939)|Tirpitz]] og [[«Scharnhorst» (1936)|Scharnhorst]], på Barentsburg, og byen ble bombardert kraftig. De russiske gruveeierne satte fyr på gruven, og brannen ble ikke slukket før etter krigens slutt. I krigens sluttfase stod et norsk kanonbatteri ute på [[Heerodden]].

De senere årene har Barentsburg vært rammet av flere store ulykker. Den 29. august 1996 styrtet et fly under innflyging til Longyearbyen, [[Operafjell-ulykken]]. I flyet var det 141 mennesker på vei til Barentsburg, alle omkom. 18. september 1997 var det en eksplosjon i gruven med en etterfølgende gruvebrann. 23 gruvearbeidere omkom, 13 fra Russland og 10 fra Ukraina. <ref name=":0">{{Kilde www|url=http://cruise-handbook.npolar.no/no/isfjorden/barentsburg.html|tittel=Barentsburg - Cruisehåndbok for Svalbard|besøksdato=2021-07-10|verk=cruise-handbook.npolar.no}}</ref> Den 30. mars 2008 [[Helikopterulykken på Heerodden|styrtet et russisk helikopter]] under landing på helikopterbasen til Barentsburg, [[Heerodden]]. Tre personer omkom og to personer ble alvorlig skadet. Første halvår 2013 omkom to gruvearbeidere.

Før bestod bebyggelsen i Barentsburg for det meste av laftede bygninger i to etasjer, men på 1970-tallet begynte de å bygge større bygninger i mur.

Etter en ulykke i 1997 ble gruven fylt med vann for å en slokke en brann. Etter det ble gruvedriften innstilt i mange år og bygningene forfalt. På begynnelsen av 2000-tallet begynte man en omfattende renovering og restaurering av flere bygninger.<ref name=":0" />

Arktikugol har lansert planer om å gjenåpne gruvene i Grumantbyen, men fikk i 2012 avslag på en søknad til [[Sysselmesteren på Svalbard]] om å få anlegge vei mellom Barentsburg og Colesdalen.