Redigerer Barbiturat (avsnitt)

==Historikk==
Barbitursyre ble oppdaget [[4. desember]] [[1863]] av den tyske forskeren [[Adolf von Baeyer]]. Oppdagelsen skjedde på St. Barbaras dag, og navnet er trolig en kombinasjon av ''Barbara'' og ''urea''. En annen forklaring er at han kalte forbindelsen opp etter sin venninne Barbara.

I [[1903]] ble det første medisinske barbituratet, [[barbital]] (Diemal, Veronal), oppfunnet. [[Fenobarbital]] (Fenemal, Luminal) ble introdusert i [[1912]], blant annet som [[hypnotika|sovemiddel]] og til behandling av [[epilepsi]]. I årene som fulgte, kom det mange barbiturat-preparater, blant andre [[aprobarbital]] (Allypropymal), [[amobarbital]] (Pentymal, Amytal, Amycal), [[pentobarbital]] (Mebumal, Nembutal), [[cyclobarbital]] (Hexemal, Phanodorm, Prodorm), [[secobarbital]] (Meballymal, Seconal), [[heptabarbital]] (Medomin), [[hexobarbital]] (Enhexymal, Citopan, Evipan). De første variantene het Veronal og Medinal, med Trional som en konkurrent. Særlig ble Veronal populært på private nervesanatorier, til forskjell fra sinnssykehusene, som holdt seg til billigere medisin, som [[brom]] og [[kloral]]. Veronal var svært utbredt frem til 1960-tallet. [[Stefan Zweig]] brukte det ved sitt [[selvmord]]. Barbituratene hadde flere fordeler: De ble tilvirket av et luktfritt, hvitt pulver, smakte ikke vondt, og virket i doser langt under grensen for forgiftning (til forskjell fra brom, som i lighed med kloral smaker vondt, med effekt nær grensen for forgiftning). De virket raskt og med færre bivirkninger.<ref>Karin Johannisson: ''Melankolske rom'' (s. 164-5), forlaget Cappelen Damm, ISBN 978-82-02-32188-8</ref> I etterkrigstiden ble man likevel mer oppmerksom på at også barbiturater har bivirkninger og en avhengighetsproblematikk, og bruken avtok betraktelig, særlig etter at de langt mildere [[benzodiazepin]]ene kom på markedet. I [[Wien]] i [[1971]] ble bruken av barbiturater sammen med amfetaminer og andre syntetiske rusmidler regulert i ''Convention on Psychotropic Substances''.

De fleste barbiturater ble avregistrert i Norge den 1. april [[1980]] (hexobarbital og aprobarbital ble avregistrert på slutten av 80-tallet). I dag er det kun [[fenobarbital]] (Fenemal) igjen, til bruk i epilepsibehandling og [[tiopental]] oppløsning til intravenøs bruk ved innledning av narkose eller til kortvarige narkoser ved kortvarige behandlinger som elektrosjokkbehandling [[ECT]], og andre kortvarige prosedyrer.
Lanseringen av benzodiazepiner på 60- og 70-tallet gjorde barbituratene  i tablettform nesten overflødige i medisinen unntatt for epilepsiforebygging.