Redigerer Barbet (avsnitt)

== Opprinnelse og alder ==
Akkurat når og hvor rasen oppsto er det ingen som vet nøyaktig, men det er en meget gammel rase i europeisk sammenheng. Første gang barbetlignende hunder nevnes var i [[1387]]. [[Kynolog]]er og forskere mener at den (eller forfedrene) opprinnelig kom til [[Europa]] fra det nordvestlige [[Afrika]], trolig ført hit av [[maurere]] under invasjonen av [[Spania]].

Navnet ''barbet'' stammer fra det franske ordet ''barbe'' og betyr ''[[skjegg]]'' (med referanse til ordet ''barbering'' på norsk, som altså fjerner skjegget). Maurere er et [[berber|berbisk]] [[folkeslag]], der menn gjerne bærer skjegg. Akkurat det kan ha en viss sammenheng med både det franske ordet og benevnelsen på denne hunden. Man kan derfor tenke seg at barbet har fått navn etter det folket som bragte den til Europa – mauriske berbere. Den mauriske invasjonen av [[Den iberiske halvøy]]a begynte i [[711]] og varte til i [[1212]], så dersom barbet er en etterkommer av hunder maurere hadde med seg er den svært gammel som type, og det er mye som taler for akkurat det.

Barbet regnes også som [[stamfar]] til en rekke andre kjente [[hunderase]]r, eksempelvis [[bichon frisé]], [[bichon havanais]], puddel, [[briard]] og en rekke andre [[rase]]r med lignende pels. 

Barbet nevnes også av grev [[Georges-Louis Leclerc de Buffon]] ([[1707]]&ndash;[[1788]]) i hans verk ''Histoire naturelle, générale et particulière'' (36 bind utgitt i perioden [[1749]]&ndash;[[1778]], pluss 8 bind som ble utgitt etter hans død) og ''Spallazani''. Han benyttet også barbet i den første kunstige inseminasjonen av hund som ble kronet med suksess. Dette skjedde i [[1779]].

Mot slutten av [[1800-tallet]] var rasen nærmest utryddet. Den hadde da i lengre tid blitt mest benyttet til tyvjakt på bl.a. [[svaner]]. Underlig nok ser dette ut til å ha blitt rasens redning, selv om den fortsatt må regnes som utrydningstruet. Man regner med cirka 3000 hunder på verdensbasis. I [[Norge]] er det ca. 40 hunder (2021).