Redigerer Bankespråk (avsnitt)

==Historie==
Kodingens opphav kan spores tilbake til [[Polybios' kvadrat]] fra [[antikkens Hellas]]. En versjon med det [[kyrilliske skriftspråk]] sies å ha blitt brukt av [[Den russiske nihilistbeveglsen|nihilist]]fanger under [[de russiske tsarene]].<ref>[[David Kahn (forfatter)|Kahn, David]]: ''The Codebreakers - The Story of Secret Writing''. 1967. {{ISBN|978-0-684-83130-5}}.</ref> Bankekoden opptrer i [[Arthur Koestler]]s klassiker ''[[Mørke midt på dagen|Darkness at Noon]]'' fra 1941.<ref>Koestler, Arthur: ''Darkness at Noon'' (1941). Oversetter: Daphne Hardy. Side 19 av Bantam Publishings pocketbok, trykket 1981.</ref>

Amerikanske krigsfanger i [[vietnamkrigen]] er kjent for å ha brukt koden. Den ble introdusert i juni 1965 av fire krigsfanger innesperret i [[Hỏa Lò fengsel|Hỏa Lò fengsel «Hanoi Hilton»]]: Kaptein Carlyle «Smitty» Harris, løytnant Phillip Butler, løytnant Robert Peel, og orlogskaptein [[Robert Harper Shumaker]].<ref name="pbs">{{cite web | url=http://www.pbs.org/wgbh/amex/honor/sfeature/sf_tap.html | title=''Return with Honor'': The Tap Code | work=[[American Experience]] | publisher=[[Public Broadcasting Service|PBS]] | year=1999 | accessdate=2008-04-08}}</ref> Harris hadde hørt om at koden ble brukt av fanger under andre verdenskrig<ref name="au">{{cite news | url=http://www.au.af.mil/au/awc/awcgate/awc-pow.htm | title=Vets, Flyers discuss ideology, time in POW camps | author=Staff Sgt. Jason Tudor | publisher=[[Air Force News Service]] | date=1998-03-18 | accessdate=2008-04-08}}</ref> og husket i tillegg en instruktør i [[United States Air Force]] som hadde pratet om det.<ref name="pbs"/>

I Vietnam ble bankespråket en meget vellykket måte å kommunisere for ellers isolerte fanger.<ref name="au"/> Krigsfanger brukte koden for å kommunisere mellom cellene på en måte som for vaktene gikk ubemerket hen. De brukte koden til kommunisere om alt fra hva slags spørsmål forhørerne stilte (for å sikre at alle holdt seg til én konsekvent dekkhistorie), til hvem som var skadet og trengte at andre donerte beskjedne matrasjoner. Språket var enkelt å lære bort, og nyankomne fanger kunne det flytende innen et par dager.<ref>{{cite book | last=McCain | first=John | authorlink=John McCain |author2=[[Mark Salter]]  | title=''[[Faith of My Fathers]]'' | publisher=[[Random House]] | year=1999 | isbn=0-375-50191-6}} pp. 211–212.</ref><ref name="brace"/> Det ble til og med brukt av fanger som satt ved siden av hverandre, men som ikke fikk lov til å snakke, ved å prikke og dytte på hverandres lår.<ref name="brace">{{cite book | last=Brace |first=Ernest C. |authorlink=Ernest C. Brace | title=A Code to Keep: The true story of America's longest held civilian prisoner of war in Vietnam | url=https://archive.org/details/codetokeeptruest0000brac | publisher=[[St. Martin's Press]] | year=1988 | isbn=0-7090-3560-8}} pp. 171–172, 187–188.</ref> Ved å bruke bankespråket til å bekjempe isolasjonen, maktet fangene å opprettholde en [[kommandokjede]] og holde moralen oppe.<ref name="au"/>