Redigerer Bandolær (avsnitt)

==Historikk og bruk==
Bandolærer har opprinnelig vært brukt som skulderreim for å bære [[jakthorn]], ammunisjon (særlig [[patrontaske]]r, [[kartusj]]er og magasintasker) og sidevåpen, for eksempel [[sabel]] eller [[karabin]] for ryttersoldater. Bandolærer har seinere blitt vanlig utstyr til flere typer [[uniform]]er, først og fremst militære. Bandolærene er da som regel smalere og festet til bredere livreimer. [[Musikkorps]] bærer ofte bandolær med notevesker eller bærebøyler over uniformsjakkene.

Brede bandolærer i form av dekor- eller [[ordensbånd]], gjerne i vatrert [[silke]], bæres også til [[galla]]drakter, [[Gallauniform|paradeuniformer]] og geistlige drakter. Diagonale kroppsbelter i ulike farger kan dessuten brukes som lagmarkører eller som [[refleks]]bånd.

Bandolærer og belter er ofte utstyrt med [[spenne]]r, [[smygstol]]er (hemper til løse reimer), geheng og festeanordninger, for eksempel [[karabinkrok]]er. Materialet er gjerne [[lær]], [[vebb]] (vevd webstoff) eller annen [[tekstil]], eventuelt med metalltråder eller [[elastikk]]. På militære kryssbandolær anvendes i flere land et bandolærskilt for å holde bandolærene på plass.

<gallery>
Reiter preuß. Kürassier-Regiment Prinz Schönaich.jpg|Rytter i det [[prøyssisk]]e [[kyrassér]]-regimentet ''Prinz Schönaich'' [[1757]] med flere bandolær, ett med [[patronveske]] og festet under [[epålett|skulderklaffene]] på våpenkjolen ([[justaucorps]] med tydelige oppbrett). Soldaten har ellers [[knebukser]], [[kragestøvler]], [[trekanthatt]] og [[hårpisk]] i datidens militærmote.

|Uniform for tysk ''[[SS-Unterscharführer]]'' [[1930]] med bandolær, [[brunskjorte|brun uniformsskjorte]], [[armbind]] med [[hakekors]] og stiv [[kepi]].
File:КИТЕЛЬ ОФИЦЕРСКИЙ СТАРШЕГО ЛЕЙТЕНАНТА.jpg|Uniformsjakke med bandolær og pistoltaske for [[Den røde armé|sovjetisk]] [[samband]]soffiser under [[andre verdenskrig]]

Tom Lines 20050401.jpg|Britisk syklist med [[refleks]]belte og [[skulderveske]]
</gallery>