Redigerer Baldassare Castiglione (avsnitt)

== Liv og virke==
=== Bakgrunn ===
Castiglione var av gammel lombardisk adelig byrd.{{tr}} Moren var i slekt med markgreven [[Ludovico II Gonzaga]]. 

Ved seksten års alder ble han innskrevet ved [[universitetet i Milano]] og bedrev humanistiske studier, men ble tvunget til å avslutte dem fa faren døde fem år senere. Baldassere ble dermed slekten Castigliones hovedmann, noe som blant annet innebar att han skulle representere dem ved hoffet.{{tr}} Alt i alt fikk han slik en omfattende utdanning under humanister ved universitetet som [[Giorgio Merula]] og [[Demetrius Chalcondyles]], og ved Ludovico [[Sforza]]s hoff i [[Milano]].{{tr}}

=== Karriere===
Senere kom han i tjeneste hos betydelige herskere som Francesco Gonzaga og [[Guidobaldo da Montefeltro]], hertug av [[Urbino]]. Hoffet i Urbino var et politisk og kulturelt kraftsentrum, der mange store kunstnere og intellektuelle befant seg, som [[Pietro Bembo]], [[Giuliano di Lorenzo de' Medici|Giuliano de' Medici]] og [[Bernardo Dovizi]].{{tr}} En av hans nærmeste venner ble maleren [[Raffaello Sanzio]], som 1514-1515 utførte et berømt portrett av ham, som senere har havnet i [[Louvre]]. Castiglione og Rafael forfattet sammen et skrift om den romerske antikken.

Ved hoffet i Urbino begynte Castiglione å forfatte og selv oppføre skuespill, og dikte i forskjellige sjangre. Hans kjærlighetsbrev til sin tilkommende hustru Ippolita Torelli har likeså en skjønnlitterær verdi.{{tr}} De giftet seg i 1516, men hun døde fire år deretter.

I 1513 ble han utnevnt til Urbinos sendemann til det pavelige hoffet i Roma. I 1521 ble Castiglione vervet av paven og [[Kirkestaten]] som diplomat. [[Leo X]] gav ham ''[[tonsur]]an'', hvorved han pågynte sin ekklesiale karriere. I 1525 ble han så sendt til Spania som pavens [[nuntius]], og døde der fire år senere.

Som forfatter er han mest kjent for sin bok om den fullkomne hoffmann, ''[[Il libro del cortegiano]]'', som sammen med [[Ludovico Ariosto]]s ''[[Orlando furioso]]'' og [[Niccolò Machiavelli]]s ''[[Fyrsten]]'' regnes som et av de mest betydelige verkene fra den italienske [[renessansen]].{{tr}}