Redigerer Baldakin (avsnitt)

==Bakgrunn, beskrivelse==
Orientalske herskere skred i gammel tid frem under en baldakin båret av tjenerne. Slike baldakiner gjorde på den ene side tjeneste som beskyttelse mot solsteken, og er således forløpere til de moderne [[parasoll]]er, men de var på den annen side tydelige markører av potentatens makt og verdighet. Slike baldakiner fant så veien som gaver til vestens land. Ved korstogene og de oientalske lands handel med [[republikken Venezia|venetianerne]] ble de videre utbredt i Europa. 

Ordet kommer fra middelalderlatin og er avledet av ''Baldak'' som var navnet på [[Bagdad]]. Opprinnelig betegnet det [[silke]]stoff produsert i Bagdad. 

Baldakinen kan være plassert over en [[prekestol]], en kongelig eller fyrstelig trone, et [[alter]], en [[seng]], en [[statue]] eller over en inngang. En baldakin båret av fire søyler over et alter kan kalles et [[ciborium]]. en enklere form, båret, og av én tjener, kalles ''umbrellino''. Ordet ''conopeum'' benyttes også, men da består forvekslingsmulighet med den tilpassede duk man gjerne har over det håndholdte ciborium med Kristi Legeme.  

Baldakiner kan også være flyttbare og brukes som verdighetstegn i [[prosesjon]]er over en [[ære]]sperson eller æresgjenstand. Slike bærbare baldakiner eller andre former for tak har vært i kirkelig bruk siden 1300-tallet. Bærerne av stengene over himlingen kalles «himmelbærere». I middelalderen ble også biskopen ved særlig høytidelige anledninger gjerne ledet under en baldakin, og paven skrittet på bestemte dager til alteret under en baldakin.<ref name="braun">[[Joseph Braun (teolog, 1857)|Joseph Braun]]: ''Die Liturgischen Paramente in Gegenwart und Vergangenheit. Ein Handbuch der Paramentik.'' 2., verbesserte Auflage. Herder, Freiburg (Breisgau) 1924 (Reprographischer Nachdruck). Verlag Nova und Vetera, Bonn 2005, ISBN 3-936741-07-7, s. 240.</ref>

Baldakiner var nokså vanlige over biskopers ''cathedra'' («lærestol», bispestol ) i katolske domkirker. Taket kunne da også være dekorert med kristelige motiver. Men dette ble forbudt etter de liturgiske reformer og seremonielle og utsmykningsmessige forenklinger foreskrevet som følge av [[Andre vatikankonsil]], i den derpå (1984) reviderte utgave av ''[[Caeremioniale Episcoporum]]'' (skjønt med et tenkelig unntak dersom det gjaldt å ivareta verdifulle kunstverker fra fortiden).<ref>Ceremonial of Bishops, overs. 1987, nr. 47: ''There is to be no baldachin over the bishop's chair; but valuable works of art from the past are to preserved with utmost care''.</ref>. I katolske sammanhenger forekommer baldakiner derimot fortsatt når det gjelder den konsekrerte hostie, da i bærbar form, ved kirkelige prosesjoner, der den holdes over den prest som bærer [[monstrans]]en.