Redigerer Bahamondespisshval (avsnitt)

== Biologi ==
Bahamondespisshvalen regnes som ''verdens mest sjeldne hvalart'' og har aldri blitt observerte i levende tilstand. Bare levninger etter seks slike hvaler er tidligere observert, men ingen av dem ble [[DNA|DNA-testet]].<ref name="Independent/Graham-McLay (2024-07/18)"/> Det er funnet tre kranier som stammer fra to funn på New Zealand og ett på [[Isla Robinson Crusoe]] utenfor vestkysten av [[Sør-Amerika]]. I tillegg ble det funnet to døde bahamondespisshvaler strandet på [[Opape]] nord på New Zealand i desember 2010.

Det finnes nesten ingen kunnskap om arten,<ref name="VG (5. november 2012)"/> som forskere i senere år har antatt kan være utdødd. Den 5. juli 2024 blir imidlertid et dødt eksemplar av arten funnet på ei strand i [[Otago]] på New Zealand.<ref name="Dagbladet/Aina Brunborg Ihle (18. juli 2024)"/> Den skal DNA-testes for å bekrefte arten.<ref name="Independent/Graham-McLay (2024-07/18)"/>
[[Fil:Mesoplodon traversii.svg|miniatyr|venstre|Bahamondespisshval sammenlignet med et menneske.]]
Basert på kraniets størrelse har det blitt estimert at bahamondespisshval kan bli omkring 5–5,5 meter lang. Arten utmerker seg ved sin fremtredende [[ekkolokalisering|melon]] og den mørkegrå eller svarte fargen på [[rostrum|nebbet]]. Den har også en mørk øyelapp, hvit bukside og mørke luffer. Forskere antar at den kan gå på ekstremt dypt vann og trolig lever av å fange blekksprut. Det er også trolig at bare sjelden oppholder seg i vannoverflaten, siden det er gjort så få observasjoner av den.

Bahamondespisshvalen er trolig utbredt i deler av [[Stillehavet]] og [[Sørishavet]] (0°N–90°S, 158°E–50°W), i pelagiske områder mellom New Zealand, [[Chile]] og [[Juan Fernández-øyene]].<ref name="van Helden et al. (2002)"/>