Redigerer Bahai (avsnitt)

== Tro ==
[[Fil:Bahai-house-of-worship-delhi.jpg|thumb|[[Lotustempelet]] i [[Delhi]] i India]]
Tre sentrale prinsipper etablerer basisen for lære og doktrine i bahai: [[Gud]]s enhet, religionenes enhet, og menneskehetens enhet.<ref name="eor" /> Fra disse postulatene stammer troen på at Gud periodevis åpenbarer sin vilje gjennom guddommelige budbringere, hvis hensikt er å transformere karakteren til menneskeheten og utvikle, blant de som lystrer, moral og åndelige kvaliteter. Religion sees derfor på som ordnet, i enhet og progressive fra alder til alder.<ref name="PSmith108">{{Harvnb|Smith|2008|pp=108–109}}</ref>

=== Gud ===
Bahai-skriftene beskriver en enkel, personlig, utilnærmelig, allvitende, allestedsnærværende, uforgjengelig og allmektig Gud som har skapt all ting i [[universet]].<ref name="PSmith106"/> Gud og universets eksistens sees på som evigvarende, uten start eller ende.<ref name="britannica">{{Harvnb|Britannica|1992}}</ref> Til tross for hans direkte utilnærmelighet, er Gud bevist av skapelsen, med en vilje og mening som er uttrykt gjennom budbringere som kalles Manifestasjoner av Gud.<ref name="PSmith106">{{Harvnb|Smith|2008|pp=106–107}}</ref><ref name="PSmith111">{{Harvnb|Smith|2008|pp=111–112}}</ref>

Læren stadfester at Gud er for stor for mennesker fullt ut å fatte, eller skape en full og nøyaktig bilde av, av seg selv. Menneskelig forståelse av Gud er derfor oppnådd gjennom åpenbaringer gjennom Hans Manifestasjoner.<ref name="hatcher_huri">{{harvnb|Hatcher|2005|pp=1–38}}</ref><ref name="manifestation">{{harvnb|Cole|1982|pp=1–38}}</ref> I bahai-troen refereres ofte Gud til gjennom titler og egenskaper, for eksempel den All-Mektige eller den All-Elskende, og det er en vesentlig fokus på monoteisme; doktriner som [[treenigheten]] samsvarer ikke med bahai-synet på Gud som unik og uten sidestykke.<ref>{{cite journal | title = Jesus Christ in the Baha'i Writings | first = Robert | last = Stockman | journal = Baha'i Studies Review | volume= 2 | issue = 1 | number = 1 | url = http://bahai-library.com/articles/stockman.jesus.html | ref = harv}}</ref> Bahai-læren stadfester at egenskapene som anvendes om Gud brukes til å oversette Guddommelighet til menneskelige begrep og hjelper individer å konsentrere sine egne egenskaper i å tilbe Gud for å utvikle deres potensial på deres åndelige sti.<ref name="hatcher_huri" /><ref name="manifestation" /> Ifølge bahai-læren er hensikten til menneskene å lære å kjenne og elske Gud gjennom metoder som bønn, [[introspeksjon|refleksjon]] og tjeneste til menneskeheten.<ref name="hatcher_huri" />

=== Religion ===
På grunn av prinsippet om progressiv religiøs åpenbaring, aksepterer bahai-troen validiteten av de fleste av verdens religioner hvis grunnleggere og sentrale skikkelser sees på som Manifestasjoner av Gud. Religiøs historie oppfattes som en serie med dispensasjoner, hvor hver manifestasjon bringer en noe bredere og mer avansert [[åpenbaring]], som passer til den tid og sted hvor den uttrykkes.<ref name="britannica" /> Enkelte religiøse forordninger, som for eksempel retning av bønn eller kostholdsrestriksjoner, kan oppheves av påfølgende manifestasjoner slik at det kan etableres forordninger som er mer passende til de forhold som råder i den gitte tidsalder og sted. De generelle prinsipper, slik som nestekjærlighet, sees derimot på som universelle og konstante. I bahai vil denne prosessen med progressive åpenbaringer aldri slutte; derimot sees den som syklisk. Bahaier forventer ikke en ny manifestasjon å komme før etter minst tusen år etter Bahá'u'lláhs åpenbaring.<ref>{{harvnb|McMullen|2000| |p=7}}</ref>

Læren omtales noen ganger som [[synkretisme|synkratiske]] kombinasjoner av tidligere religioners tro.<ref>{{cite book | title = A Resource Guide for the Scholarly Study of the Bahai Faith | last = Stockman | first = Robert | chapter = The Baha'i Faith and Syncretism | year = 1997 | url = http://bahai-library.com/stockman_bahai_syncretism}}</ref> Bahaier mener derimot at deres religion er en distinkt tradisjon med sine egne skrifter, lære, lover og historie.<ref name="britannica" /><ref name="EoI">{{cite encyclopedia | title=Bahais | encyclopedia=Encyclopaedia of Islam Online | url=http://www.brillonline.nl/public/demo#islam | accessdate=2007-05-03 }} {{Kilde www |url=http://www.brillonline.nl/public/demo |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-08-14 |arkiv-dato=2007-05-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070507043610/http://www.brillonline.nl/public/demo |url-status=yes }}</ref> Mens religionen originalt ble sett på som en [[islam|muslimsk]] [[sekt]], betrakter i dag de fleste religiøse spesialister det som en uavhengig religion, med dens religiøse bakgrunn i [[sjiaislam]] som en analogi til den jødiske konteksten hvori kristendommen ble etablert.<ref name="vyer">{{cite book | first = J.D. | last = Van der Vyer | publisher + Martinus Nijhoff Publishers | year = 1996 | isbn = 9041101764 | title = Religious human rights in global perspective: religious perspectives | pages = 449}}</ref> Muslimske institusjoner og presteskap, både [[sunni]] og sjia, betrakter bahaier å være [[Apostasi|frafallne]] fra islam, som har resultert i forfølgelse av bahaier.<ref>{{cite book | first = Kevin | last = Boyle | first2= Juliet | last2 = Sheen | title = Freedom of religion and belief: a world report | url = https://archive.org/details/freedomofreligio00kevi | publisher = Routledge | year = 1997 | isbn = 0415159784 | pages = [https://archive.org/details/freedomofreligio00kevi/page/29 29]}}</ref><ref>{{cite book | first = Reza | last = Afshari | pages = [https://archive.org/details/humanrightsinira00afsh_6/page/119 119]-120 | title = Human rights in Iran: the abuse of cultural relativism | url = https://archive.org/details/humanrightsinira00afsh_6 | publisher = University of Pennsylvania Press | year = 2001 | isbn = 081223605X}}</ref> Bahaier beskriver selv sin tro som en uavhengig verdensreligion, forskjellig fra andre tradisjoner ved dens relative alder og egnetheten i Bahá'u'lláhs lære for den moderne kontekst.<ref name="lundberg">{{cite book | title = Baha'i Apocalypticism: The Concept of Progressive Revelation | first = Zaid | last = Lundberg | date = 1996–2005 | url = http://bahai-library.com/lundberg_bahai_apocalypticism | accessdate = 2007-05-01 | chapter = The Concept of Progressive Revelation | publisher = Department of History of Religion at the Faculty of Theology, Lund University }}</ref> Bahá'u'lláh anses å ha oppfylt de [[eskatologi|messianske forventningene]] i tidligere trosretninger.<ref name="buck_eschatologic">{{cite book |title=Studies in Modern Religions, Religious Movements and the Bābī-Bahā'ī Faiths |editor=Sharon, Moshe |chapter=The eschatology of Globalization: The multiple-messiahship of Bahā'u'llāh revisited |first=Christopher |last=Buck |isbn=90-04-13904-4 |pages=143–178 |location=Boston |publisher=Brill |year=2004 |url=http://www.christopherbuck.com/Buck_PDFs/Buck_Eschatology_2004.pdf |format=PDF |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110427062917/http://www.christopherbuck.com/Buck_PDFs/Buck_Eschatology_2004.pdf |archivedate=2011-04-27 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-08-14 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110427062917/http://www.christopherbuck.com/Buck_PDFs/Buck_Eschatology_2004.pdf |arkivdato=2011-04-27 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.christopherbuck.com/Buck_PDFs/Buck_Eschatology_2004.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-08-14 |arkiv-dato=2011-04-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110427062917/http://www.christopherbuck.com/Buck_PDFs/Buck_Eschatology_2004.pdf |url-status=yes }}</ref>

=== Mennesket ===
Troens skrifter stadfester at mennesker har en «rasjonell [[sjel]]» og at dette gir rasen en unik kapasitet til å gjenkjenne Guds stilling og menneskehetens forhold til dens skaper. Hvert menneske er sett på som å ha en ansvar å gjenkjenne Gud gjennom hans budbringere, og å rette seg etter deres lære.<ref>{{cite book |first=Michael D. |last=McMullen |year=2000 |title=The Baha'i: The Religious Construction of a Global Identity |publisher=Rutgers University Press |location=Atlanta, Georgia |isbn= 0-8135-2836-4 |pages= 57–58 |url = http://books.google.com/books?id=lF0UquZAZW8C}}</ref> Skriftene stadfester at gjennom anerkjennelse og lydighet, tjeneste til menneskeheten og regelmessig bønn og åndelig utøvelse, kommer sjelen nærmere Gud, det åndelige idealet i troen. Når et menneske dør, vandrer sjelen videre til den neste verden, hvor dens åndelige utvikling i den fysiske verden blir basis for dom og åndelig fremgang i den åndelige verden. [[Himmelen]] og [[Helvete (religion)|helvete]] sees på som åndelige stader av nærhet og
avstand fra Gud som beskriver forhold i denne verden og den neste, og ikke fysiske steder av belønning og straff oppnådd etter døden.<ref name="lafd">{{cite book | title = Life After Death: A study of the afterlife in world religions | url = https://archive.org/details/lifeafterdeathst0000masm | last = Masumian | first = Farnaz | publisher = Oneworld Publications | location = Oxford | year = 1995 | isbn = 1-85168-074-8}}</ref>

Bahai-skriftene understreker den essensielle likestilling av mennesker og avskaffelse av [[fordommer]]. Menneskeheten sees på som én, men ytterst variert; dens mangfold i rase og kultur aksepteres og verdsettes. Doktriner om rasisme, nasjonalisme, kaster, sosial klasse og kjønns-basert hierarki sees på som kunstige hindringer til enhet.<ref name="britannica" />