Redigerer Bacalao (avsnitt)

==Bacalao på norsk==
Retten bacalao består av [[klippfisk]], [[potet]], [[Vanlig løk|løk]], matolje (f.eks. [[olivenolje]]), [[tomat]] eller [[tomatpuré]]. Noen varianter bruker hermetisert paprika og [[pimiento]]. Denne tomatbaserte klippfiskretten ble brakt til Kristiansund på attenhundretallet av sjøfolk fra Baskerland og spredte seg siden til resten av landet, og navnet er ''bacalao Vizcaina''.<ref name=":0" /><ref>https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/9k4a9/klippfisk-med-loek-og-egg Klippfiskhandler Knut Garshol i Kristiansund til Bergens Tidende Klippfisk med løk og egg publisert 23.januar 2005</ref>

Det finnes varianter av bacalao med noe varierende ingredienser, for eksempel chili, [[hvitløk]] og [[oliven]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Diesen, Tove | utgivelsesår = 1991 | tittel = Mitt eget kjøkken | isbn = 8202129281 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007092500050 | side = }} </ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hovig, Ingrid Espelid | utgivelsesår = 1996 | tittel = Hverdagsmat | isbn = 8205241813 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = I samarbeid med Statens ernæringsråd | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009070204075 | side = }} </ref> Det finnes også oppskrifter på «krisebacalao» fra [[andre verdenskrig]].

Bacalao blir i dag brukt som festrett, selv om den før i tiden var mer som en hverdagsrett å regne. Retten er spesielt utbredt i [[Møre og Romsdal]]. Bacalao er også mye brukt i den norske handelsflåten, og kan klassifiseres som norsk skipskost på 1900-tallet.

Under andre verdenskrig var [[klippfisk]] og bacalao [[krisemat]] for mange nordmenn, men nå ser bacalao ut til å bli stadig mer interessant rett for stadig flere, etter at vi som turister har besøkt landene som kjøper norsk klippfisk. Klippfisk er stadig lettere å få kjøpt i norske dagligvarebutikker. Det selges også saltmoden fisk, som ikke er tørket, under betegnelsen klippfisk i norske butikker.

Etter 2.verdenskrig overtok [[Ålesund]] rollen som den byen i Norge som produserer mest klippfisk.

I 2004 vedtok Norsk språkråd at formen ''bakalao'' er tillatt, i tillegg til den opprinnelige formen bacalao. Dette er tiltak for å verne det norske språk mot utenlandske lånord.