Redigerer Babington’s tea room (avsnitt)

==Historie==
Terommet ble åpnet av to unge engelske ''ladies'' som kom til Roma i 1893, Isabel Cargill, datteren av kaptein Cargill som grunnla [[Dunedin]] i [[New Zealand]], og  Anna Maria Babington, som nedstammet fra Antony Babington som ble hengt i 1586 for å ha konspirert mot [[Elizabeth I]]. De investerte sine 100 pund sparepenger i et terom og et leserom. På den tiden var det ikke vanlig for italienere å drikke [[te]], så det var et risikoforetak. Te fikk man bare på apoteker. Men Babingtons tearoom ble raskt populært; både italienere og dessuten engelskmenn på europarundreise kom, og fordi det ble det av et Roma som feiret jubileum og sølvbryllupet til kongelighetene [[Umberto I av Italia|Umberto I]] og Margherita.

Først var etablissementet på [[Via dei Due Macelli]], en sidegate ut fra Piazza di Spagna, men fremgangen gjorde at de sikret seg adressen Piazza di Spagna 23.<ref>{{cite web|url=http://www.agroalimentarenews.com/news-file/Babingtons--posto-magico-per-un-atmosfera-incantevole-.htm|title=Babingtons, posto magico per un'atmosfera incantevole|website=www.agroalimentarenews.com}}</ref><ref>{{cite book|title=L'Espresso|url=https://books.google.com/books?id=PYwdAQAAMAAJ|year=1989}}</ref><ref name="Boardman2000">{{cite book|author=Jonathan Boardman|title=Rome: a cultural and literary companion|url=https://books.google.com/books?id=VHAUAQAAIAAJ|year=2000|publisher=Signal Books|isbn=978-1-902669-15-1}}</ref> Det er i førsteetasjen i et ''palazzo'' fra 1700-tallet, tegnet av [[Francesco de Sanctis]], Spansketrappens arkitekt.

Under [[første verdenskrig]] klarte det seg godt, og under fascismen og [[andre verdenskrig]] kunne de holde på, til tross for [[Mussolini]]s ellers anti-engelske politikk.