Redigerer
Babij Jar
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Bakgrunn == [[Fil:Paul-Blobel.jpg|mini|Tidligere ''[[SS-Standartenführer]]'' [[Paul Blobel]] som amerikansk krigsfange [[1947]]. Bobel var ansvarlig for massakren i Babij Jar, da mer enn 33 000 jøder ble drept i løpet av to dager i september 1941. Han ble tildelt [[jernkorset]] av [[Hitler]]. Blobel ble henrettet i 1951 etter [[Einsatzgruppenprosessen]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Nuremberg SS-Einsatzgruppen Trial, 1945–1958. Atrocity, Law and History|publikasjon=The International History Review|doi=10.1080/07075332.2012.745255|url=https://doi.org/10.1080/07075332.2012.745255|dato=2013-06-01|fornavn=Martyn|etternavn=Housden|serie=3|bind=35|sider=651–652|issn=0707-5332|besøksdato=2020-05-27}}</ref>]] I 1648 var det omfattende [[pogrom]]er i Ukraina. Oppblomstring av [[antisemittisme]] i 1881 og 1905 ble fulgt av overgrep mot landets jøder. I de første årene etter [[første verdenskrig]] skjedde flere hundre overgrep mot jødiske lokalsamfunn med flere tusen døde. Men i områder som i [[mellomkrigstiden]] hadde vært under [[Sovjetunionen]], der antisemittisme var et lovbrudd, var det likevel mye mer direkte deltakelse i jødedrap enn i for eksempel [[Polen]].<ref>[[Timothy Snyder]]: ''Svart jord'' (s. 171), Gyldendal 2015, ISBN 978-82-05-41843-1</ref> Før krigen hadde Kyiv omkring 850.000 innbyggere og av disse var rundt 170.000 jødiske (nær 20 %). Anslagsvis ½ million ble evakuert fra Kyiv før de tyske styrkene nådde frem og trolig var det 50.000 jøder i byen da den ble inntatt.{{Sfn|Salisbury|1979|s=160}} XXIX Armé [[Korps (forband)|korps]] i den sjette armé inntok Kyiv den 19. september 1941.<ref name=":1" /> I den nærmeste tiden etter innmarsjen utførte [[NKVD]], Sovjetunionens sikkerhetstjeneste og hemmelige politi 1934–1946, en rekke [[sabotasje]]aksjoner som ødela flere viktige bygninger som ble brukt av den tyske militærforvaltningen og ''[[Wehrmacht]]'', Tysklands militærstyrker. Både militære og sivile døde ved disse aksjonene. I et møte den 26. september 1941 besluttet de tyske okkupantene at alle jøder i Kyiv skulle henrettes som gjengjeldelse for sabotasjeaksjonene fra NKVD. Til stede i møtet var ''[[Höherer SS- und Polizeiführer]] Russland-Nord, [[SS-Obergruppenführer]]'' [[Friedrich Jeckeln]], befalshavende for ''[[Einsatzgruppe C]], [[SS-Brigadeführer]]'' [[Otto Rasch]], befalshavende for ''Sonderkommando'' 4a i ''Einsatzgruppe'' C, ''[[SS-Standartenführer]]'' [[Paul Blobel]] og bykommandant, generalmajor [[Friedrich Georg Eberhardt]].<ref>Av Harald Welzer benämnd Kurt Eberhardt, se Welzer, Harald, ''Gärningsmän'', s. 154.</ref> ''Einsatzgruppen'' fulgte den fremrykkende tyske hæren og besto av omkring 1 000 mann fra SS, SD, Gestapo og vanlige politi. ''Sonderkommando'' 4a ankom 19. september sammen med den regulære hæren, resten av ''Einsatzgruppen'' kom 25. september. ''Einsatzgruppene'' var drapskommandoer og begynte straks å rekruttere angivere blant den etnisk tyske befolkningen i Kyiv, samt etablere en milits av ukrainere som tok mot tyskerne som befriere.<ref name=":1" /> Henrettelsene ble utført av Blobels ''[[Sonderkommando]]'' (spesialkommando) 4a forsterket med reservepoliti fra [[Hamburg]] (bataljon 45) og politi fra [[Bremen]] (bataljon 303).<ref name="Aristov" /> Før sovjetiske styrker trakk seg ut av byen, hadde de lagt ut miner og [[bombe]]r med tidsinnstilling. Disse begynte å gå av 24. september etter at tyske styrker hadde etablert seg i byen. En rekke bygninger brant ned, og omkring 25 000 ble husløse. Etter rådslaging med ''Wehrmachts'' kommandant bestemte ''Einsatzgruppen'' seg for å skylde på jødene. Hærens [[propaganda]]avdeling trykket 27. september opp flere tusen plakater med instruks til byens jøder om å møte på oppgitt sted 29. september klokken 8 om morgenen. Jødene fikk beskjed om å ta med seg penger, verdisaker, dokumenter og varme klær. De fleste antok at jødene skulle forflyttes, og det gikk rykter om at de skulle sendes til [[Palestina]], blant annet fordi oppmøtestedet var nær [[jernbane]]n. De sovjetiske jødene hadde lite kjennskap til de anti-jødiske tiltakene i Tyskland og okkuperte områder. En tysk etterretningsoffiser var overrasket over hvor lite jødene visste om nazistiske holdninger. Jødiske menn var i hæren, satt i tysk krigsfangenskap, hadde rømt østover eller gått i dekning på landet. Trolig var det i slutten av september 100 000 jøder i Kyiv, hovedsakelig kvinner, barn, eldre og syke.<ref name=":1" /> Det kom fem-seks ganger så mange som tyskerne hadde regnet med.<ref name="Aristov" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:30°Ø
Kategori:50°N
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon