Redigerer Baard Madsen Haugland (avsnitt)

== Liv og virke ==

Haugland vokste opp på en gård på [[Stord]]. Haugland tok aldri utdanning utover allmennskolen, og som 16-åring dro han til [[Bergen]] for å prøve å finne seg en jobb. Han tok seg arbeid hos en landhandler og brukte tiden godt på å skaffe seg teoretisk og praktisk kunnskap. Etter 11 år vendte han tilbake til Stord og kjøpte og drev et gammelt vertshus på Leirvik. En tid var han òg engasjert i et rederlag som hadde skip i nordlandshandelen og drev fiske ved [[Island]]. Rundt midten av 1880-åra solgte Haugland eiendommen i [[Stord]] og flyttet til [[Oslo|Kristiania]], da han ble statsråd.

Samme året som returnerte fra Bergen, ble han innvalgt i formannskapet, og to år senere, i [[1863]], til ordfører i Stord. Det embetet hadde han i 20 år frem til [[1883]], en tid med store omskifte i kommunen, særlig når det gjaldt samferdsel. I 1870 og ved de fire påfølgende valg ble han innvalgt på [[Stortinget]] fra [[Søndre Bergenhus amt]].<ref name="NBL">{{Kilde www|url=https://nbl.snl.no/Baard_M_Haugland|tittel=Baard Madsen Haugland|besøksdato=2016-08-17|verk=[[Norsk biografisk leksikon]]|forfatter=Leiv Mjeldheim}}</ref> Den siste perioden (fra 1884) representerte han det nystiftede partiet [[Venstre]].<ref name="NBL" />

I Stortinget fikk han stor respekt som en dyktig politiker med finansspørsmål som spesialområde. Han sluttet seg til den venstreopposisjonen som vokste fram i 1870-åra og som etter hvert kom under [[Johan Sverdrup]]s lederskap. 1883–84 var han med på å organisere partiet [[Venstre]] både i [[Stortinget]], og organisatorisk. Han tilhørte fraksjonen i partiet, ledet av Sverdrup, som ikke ønsket å gi partiet direkte innflytelse i politikken. Da Venstre på samme tid stilte [[Christian Selmers ministerium]] for riksrett, ble Haugland satt inn i aksjonskomiteen.

Da [[Oscar II]] ba [[Johan Sverdrup]] danne ny regjering etter riksrettssaken i 1884, ble Haugland utnevnt til [[Finansdepartementet|finansminister]]. Dette embedet beholdt Haugland til regjeringen Sverdrups avgang i 1888. Han ble ofte omtalt som den første statsråden med bakgrunn som bonde. Om han ikke var bonde, var han likevel den første uten embete eller akademiske grader, som ble utnevnt til statsråd. Det skjedde 1884, da Johan Sverdrup dannet en regjering, støttet av et venstreflertall i Stortinget. Utnevnelsen av Haugland var en symbolsk handling som markerte overgangen fra til et folkelig, parlamentarisk styre. “Egentlig er han meget ulykkelig over sin Ophøielse,” skrev venstrelederen [[Ole Anton Qvam]], “men han blev tvunget til at modtage den, fordi Optagelsen i Raadet af en slet og ret Bonde er den mest illustrerende Betegnelse paa Demokratiets Seier og Gravlæggelsen af de gamle bureaukratiske Fordomme.”<ref name="NBL" />

I Sverdrups regjering (1884–89) styrte Haugland [[Finansdepartementet (Norge)|Finansdepartementet]]. Han stod lojalt på Sverdrups side i alle de splittende konfliktene som oppsto mellom statsministeren og flertallet i Venstre, og etter partisplittelsen i 1888 slutta han seg til [[Moderate Venstre]].

Helsa hans hadde da fått en knekk; i et brev til en venn klaget Haugland over [[gikt]] og “vedvarende Nervøsitet og Skjelven”. Han ble innvalgt på [[stortinget]] på nytt [[Stortingsvalget 1891|i 1891]], men kunne ikke møte de to første årene. I 1892 ble han utnevnt til tollkasserer i [[Kristiansand]]. Han ble gjenvalgt ved [[stortingsvalget 1894]].

Da [[Francis Hagerup]] dannet sin [[samlingsregjering]] etter [[Unionsoppløsningen|unionskrisen i 1895]], kom Haugland med som representant for de moderate. Han ble medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm, men fikk en kort tjenestetid: Haugland døde [[7. mai]] [[1896]] og ble gravlagt i [[Oslo|Kristiania]] på statens kostnad.<ref name="NBL" />