Redigerer Büsum (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Büsum 01.jpg|thumb|left|Büsum i 1890-årene {{Byline|Julius Fürst|type=Tegning}}]]
Büsum blir for første gang nevnt (som en øy) i [[1140]]. Øyas navn i middelalderdokumenter har skiftet flere ganger fra det originale ''Bivsne'' (1140), til ''Busin'' (1208), ''Busen'' (1281), og ''Buzen'' (1447), til øya endte opp med navnet ''Büsen'' (og videre ''Büsum''). Büsums middelalderhistorie har blitt dokumentert gjennom krønikene av [[Neocorus]] (Johannes Adolph Köster), en lokal pastor og lærer i det [[16. århundre]]. 

Gjennom middelalderen var Büsum en øy med tre landsbyer; Süderdorp, Middeldorp og Norddorp. Storflommer i henholdsvis [[1362]], [[1436]] og [[1570]] oversvømte det meste av øya og ødela Süderdorp og Middeldorp. Det tidligere Norddorp med St. Clemenskirken danner det som i dag er Büsums gamleby. I [[1585]] ble øya knyttet til fastlandet via en demning. Gjentatte oppdemninger gjore sitt til at det ble skapt nytt land, som igjen ble sikret av diker. Storflommer fortsatte å kreve sitt i blant andre Burchardi-flommen (1634) som krevde 168 menneskeliv og ødela 102 hjem. Senere, i 1717, da Juleflommen herjet på sitt verste, ble landsbyen Werven totalskadd. Den siste store flommen som rammet Büsum kom i februar 1825. I den senere tid har gjentatte forsterkninger og utvidelser av dikene gjort sitt til at Büsum har vært skånet mot slike storflommer.  

Øya Büsum hørte til å begynne med til [[bispedømme]]t [[Hamburg]] og [[Bremen]] inntil [[Ditmarsken]] ble en selvstendig bonderepublikk. I middelalderen ble Büsum ofte besøkt av handelsmenn, såkalte [[Hansaforbundet|hanseater]]. 
Hansaen var Ditmarskens nærmeste allierte, men bonderepublikken ble aldri en del av selve forbundet. Det fattige folket på øya Büsum hadde en lei tendens til å bedrive [[Pirat|sjørøveri]] for å forbedre sine levevilkår, noe som resulterte i gjentatte konflikter. I 1420 seilte Rackler Kersten og hans menn fra Büsum inn til havna i [[Hamburg]] for å plyndre hanseatenes handelsskip. Som hevn brente sinte hanseater ned kirken i Middeldorf på Büsum. Den nye kirken ble bygd i Norddorf, og møblert med flere gjenstander plyndret fra øya [[Pellworm]] av piraten [[Cord Widderich]]. Fra [[1559]] inntil [[1867]] var Büsum (og Ditmarsken) [[Danmark|dansk]] territorium, og ble deretter en del av Kongeriket [[Preussen]]. Under [[Andre verdenskrig]] ble verftet og havna i Büsum brukt av [[Kriegsmarine]], noe som gjorde byen til et yndet bombemål for allierte fly. Büsum ble bombet den [[4. mai]] [[1945]], samme dag som tyske tropper overga seg i Nord-Tyskland. Under bombingen mistet ni mennesker livet, 19 ble skadd og fem hus ble totalskadd. Etter krigen var Büsum en del av den britiske okkupasjonssonen, frem til [[1955]], da [[Forbundsrepublikken Vest-Tyskland]] ble opprettet.