Redigerer Bølgekraft (avsnitt)

==Bølgene==
Normalt er det de store bølgene som har størst effekt ettersom bølgekraften avhenger av bølgehøyde, bølgehastighet, bølgelengde og tetthet.

Bølgestørrelsen kommer an på [[vind]]hastighet, virkedistanse (distansen vinden har anledning til å «dra» på bølgene) og dybde samt bunntopografi (som fokuserer eller sprer bølgeenergien). For en gitt hastighet er det er samsvarende grense for hvor store bølger som kan skapes, uansett virkedistanse og tid.

De nordlige og sørlige tempererte soner har de beste stedene for å hente ut bølgekraft. De dominerende vestlige vindene her er sterkest om vinteren.

Bølgebevegelser er kraftigst ved overflaten og avtar eksponentielt med dybden. Bølgeenergi er også til stede som trykkbølger på større dyp.

Den potensielle energien i en gruppe bølger er proporsjonal med kvadratet av bølgehøyden ganger bølgeperioden (tiden mellom bølgetopper på gitt sted). Bølger med lengre perioder har relativt lengre bølgelengder og større hastighet. Den potensielle energien er lik den kinetiske energien (som kan forbrukes). Bølgekraft uttrykkes i [[kilowatt|kW]]/ [[meter|m]] (langs en kystlinje).

Formelen under viser hvordan bølgekraft kan beregnes. Hvis vi ser bort fra bølger ved orkanforhold, blir de største bølgene ca. 15 meter høye og har en periode på rundt 15 sekunder. Ifølge formelen er slike bølger bærere av ca. 1700 kW pr. meter bølgefront. Et bra sted for å anlegge et bølgekraftanlegg har en middelfluks som er langt lavere enn dette, kanskje rundt 50 kW/m.