Redigerer Bødalen (Asker) (avsnitt)

== Historie ==
=== Tidlig tid–ca. 500 [[Vår tidsregning|fvt]] ===
Bødalen ligger i en forkastning mellom [[Grunnfjellskjold|grunnfjell]] i sør og [[Sedimentær bergart|sedimentære]] bergarter i nord. Dalsiden i nord danner dermed en distinkt [[Graben|grabenkant]].

=== ca. 500 fvt.–1030 ([[Jernalderen i Norge|Jernalderen]]) ===
[[Oldtidsvegen i Røyken|Oldtidsveien]] i [[Røyken]] krysser slettelandskapet Bø i Bødalen. Langs veien ved Bø-gårdene finnes tre [[gravfelt]] med [[Gravhaug|gravhauger]] [[Jernalderen i Norge|jernalderen]], datert til [[500 f.Kr.|500]] [[Vår tidsregning|fvt]].–900. Det er totalt registrert over 50 gravhauger fra denne epoken i området. Noen gravhauger er fullstendig tapt. Nesten alle de gjenværende gravhaugene har den karakteristiske [[Gravhaug|plyndringsgropa]] på toppen. 

Gravhaugene på Bø skal vær blant de rikeste og største i [[Røyken]]. Det er funnet flere gjenstander, blant annet en [[Celt|jerncelt]] (øks), en [[sigd]], en [[kniv]], et snellehjul og andre [[Jern|jerngjenstander]].

Det første gravfeltet ligger på en bakketopp etter [[Bøbekken (Asker)|Bøbekken]]. På det feltet finnes 8 eller 9 gravhauger. Den største gravhaugen ligger på det høyeste punktet. 

Det andre feltet ligger i skogen nordøst for Mellom-Bø. Dette feltet består av 15 gravhauger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.historielaget.no/kulturminner-i-royken/oltidsveien|tittel=Oldtidsveien|besøksdato=4. januar 2020|forfattere=Røyken Historielag|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> 

=== 1400–1800 ===
Gården Bø nevnes i erkebiskop [[Øistein Rødes]] bok fra [[1400]]. I [[1412]] og [[1416]] finnes dokumentasjon på salg av parseller, og det samme i [[1508]]. 

Gården nevnes i [[matrikkel]]en av [[1723]] og i [[1739]] hadde kong [[Christian VI av Danmark og Norge|Christian VI]] ansatt to [[Tyskland|tyske]] brødre, von Langen, for å undersøke og verdsette fylkets skoger. Om skogen på Bø forteller disse tyske [[forstmester|forstmestre]] at den er delt i to naturlige deler, skilt ved en dal. Denne dalen er dagens Bødal. 

I 1792 ble gården Bø delt i Nordre og Søndre Bø. I 1824 ble Mellom-Bø skilt fra Nordre-Bø.<ref name="Killingstad">Røyken Bygd før og nu. A. Killingstad 1928</ref>

=== 1800–1930 ===
==== Sølvgruve ====
I [[1880]] hadde Bødalen gruvedrift etter [[sølv]]holdig [[blyglans]]. Et [[England|engelsk]] kompani driftet av Mr. Terikvey foresto driften. 10–15 mann arbeidet med gruvegangene som gikk 25 meter dypt med en tunnel mot [[Bøbekken]] og 70 meter innover og under dagens fotballbane. De brukte mye penger, men fant lite.<ref name="Killingstad" />

Ved [[Folketellingen 1900|folketellingen i 1900]] fantes et 20-talls hus i Bødalen og i [[1917]] fantes det et 40-talls hus i området og stedet fikk egen idrettsforening.<ref>[http://idrett.speaker.no/Organisation.asp?WCI=wiKlubbKassaNews&WCU=581601 90 år i svart - hvitt] {{Wayback|url=http://idrett.speaker.no/Organisation.asp?WCI=wiKlubbKassaNews&WCU=581601 |date=20091214091430 }} -  Bødalen IF 90 års jubileumsberetning</ref>

=== 1930–1960 ===
==== Post ====
I [[1933]] fikk stedet eget [[poståpneri]], men Posten mente det var for mange Bødaler i Norge, og døpte stedet Dalbø (Dalbø p.å.). Posten brukte Dalbø helt fram til utløpet av [[1989]] (3472 Dalbø). Fra [[2. januar]] [[1990]] ble det 3472 Bødalen. [[1. september]] [[1996]] ble postkontoret nedlagt, men 3472 Bødalen lever videre som egen adresse.

=== 1960–1990 ===
Frem til 1960-tallet var Bødalen dominert av spredt gårds- og [[Småbruk|småbruksbebyggelse]]. På 1960-1970-tallet ble de første boligfeltene bygd i Bødalen. 

* Nabolaget [[Østskogen]] ble bygd ut på 1960 - 70 tallet. Hovedsakelig med eneboliger på store tomter. Torvbråten skole ble bygget i nabolaget i 1972. 
* Nabolaget [[Sydskogen]] ble planlagt og bygd ut på 1970-tallet. Området er planlagt som et helhetlig boområde med ulike [[Bolig|boligtyper]], skole, barnehage og [[grendehus]]. I forbindelse med utbyggingen på Sydskogen åpnet [[Sydskogen skole]] i 1980. 
* Boligfeltet Børønningen ble bygd ut med eneboliger og rekkehus gjennom siste halvdel av 1980-tallet. 

=== 1990–i dag ===
* Nabolaget [[Eikeleina]] ble bygd ut med eneboliger, tomannsboliger, [[Enebolig i rekke|kjedehus]] på 1990- og 2000-tallet.