Redigerer Bærent Bærentsen (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Han ble født inn i Færøyenes øvre bondestand som sønn av gårdbruker Bærent Jacobsen og hustru Helene Marie Elisabeth Jensdatter på storgården Sund, nord for [[Tórshavn]]. Blant hans søsken var kjøpmann og folketingsmann [[Enok Bærentsen]], som var far til Færøyenes amtmann og landstingsmann [[Christian Bærentsen]].<ref name="Dahl">{{Kilde bok|forfatter=Dahl, Árni |artikkel=Ævisøgur |år=2002 |tittel=Løgtingið 150 – Hátíðarrit |bind=2 |side=260–261 |forlag=Løgtingið |utgivelsessted=Tórshavn |isbn=978-99918-966-5-6 |url=http://logting.elektron.fo/Ymiskt/L%C3%B8gtingss%C3%B8gan%202.pdf |språk=færøysk |url-status=live |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140104002731/http://logting.elektron.fo/Ymiskt/L%C3%B8gtingss%C3%B8gan%202.pdf |arkivdato=4. januar 2014 }}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Jacobsen, Óli|tittel=Johannes Bærentsen: Skómakarin á Sundi|publikasjon=Sosialurin|dato=7. desember 2012|side=14|språk=færøysk|url=https://olijacobsen.files.wordpress.com/2016/10/2012-12-07_sosialurin_-_07-12-2012_print.pdf}}</ref> 

Han giftet seg med Anna Dorothea Carol Bilsted, datter av regimentskvartermester Carl Jacob Troels Bilsted i [[Fredericia]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Bajer, Frode|år=1909|tittel=Stamtavler over Familien Beyer (Bajer)|utgivelsessted=København|språk=dansk}}</ref>

===Militær===
Foreldrene ønsket egentlig at han skulle bli prest. Etter studentereksamen i [[Rønne]] tok han en høyere militær utdannelse i Danmark, «utvilsomt som første færøying».<ref name="Debes">{{Kilde artikkel|forfatter=Debes, Hans Jacob|tittel=Politikarar og mentamenn í Føroyum í 19. øld: Bærint Bærentsen (1825–1896)|publikasjon=Oyggjatíðindi|dato=17. desember 1999|side=4|språk=færøysk}}</ref> Han fikk rang av [[premierløytnant]] i 1854, [[Kaptein (grad)|kaptein]] i 1879 og [[oberstløytnant]] i 1887.<ref name="Dahl" /> 

Han tjenestegjorde under den [[første slesvigske krig|første]] og [[andre slesvigske krig]], blant annet ved [[Kampene ved Dybbøl|Dybbøl]], og ble høyt dekorert for sin innsats. Etter krigen var Bærentsen blant de mange offiserene som ble tatt ut av tjeneste under den store demobiliseringen. I tillegg til hærreserven så hadde Bærentsen en stilling som oppsynsmann ved [[Blegdamshospitalet]] i København.<ref name="Debes" />

Bærentsen hadde en sterk dansknasjonal holdning og sympatiserte med det danske [[Højre]].<ref name="Debes" /><ref name="Wulff">{{Kilde bok|forfatter=Wulff, Henrik|år=1882|artikkel=Bærentzen|tittel=Den danske Rigsdag. Politiske Portræter af samtlige Rigsdagens Medlemmer 1879–1881|utgivelsessted=København|forlag=P.G. Philipsens Forlag|side=74–77|språk=dansk}}</ref> «Det er antagelig at [[Venstre (Danmark)|Venstre]]s likegyldighet for forsvarssaken, dets lunkne interesse for kunst og vitenskap, har medvirket vesentligst til å anvise den idealt anlagte Bærentsen sin plass», bemerket Henrik Wulff.<ref name="Wulff" /> Bærentsen stilte som folketingskandidat på Færøyene i 1872 og vant overlegent over den danske flåtekapteinen N. Jacobsen, som ikke hadde noen forbindelse til øyene. Ifølge ''Folketingstidende'' hadde han ordet i Folketinget en rekke ganger, men den danske interessen for Færøyene var i denne perioden laber. Han ble gjenvalgt frem til 1884, da han ble utfordret av sin forgjenger, den moderate høyremannen [[O.P. Effersøe]]. De delte antageligvis høyrestemmene mellom seg, så de tapte begge to for venstremannen [[Johan Henrik Schrøter d.y.|Johan Henrik Schrøter]].<ref name="Debes" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Debes, Hans Jacob|år=1993|tittel=Politiska søga Føroya 1814–1906|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Føroya Skúlabókagrunnur|side=79–82|språk=færøysk|url=https://books.google.no/books?id=K61Es0VkTGkC}}</ref>