Redigerer Bärbel Bohley (avsnitt)

== Liv ==
Bohley ble født som datter av Fritz og Anneliese Brosius. Faren var konstruksjonsarbeider og moren hjemmeværende husmor. De siste månedene før Bärbel ble født, tilbrakte moren i et tilfluktsrom i [[Mitte|Berlin-Mitte]]. Familien bodde under trange forhold i Marienstrasse.<ref name=":4">{{Kilde www|url=http://www.havemann-gesellschaft.de/index.php?id=610|tittel=Robert Havemann Gesellschaft: Heidi Bohley|besøksdato=2021-05-16|dato=2016-01-28|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2016-01-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160128101302/http://www.havemann-gesellschaft.de/index.php?id=610|url-status=unfit}}</ref><ref>[http://www.havemann-gesellschaft.de/index.php?id=610 Heidi Bohley über Bärbel Bohley] {{Wayback|url=http://www.havemann-gesellschaft.de/index.php?id=610|date=20160128101302}}, abgerufen 4. Oktober 2010.</ref> Broren Ulrich ble født i 1948, og barna lekte i ruinene omkring [[Riksdagsbygningen i Berlin|Riksdagsbygningen]]. Ulrich kom senere i fengsel etter å ha fortalt en politisk vits, og fikk, som følge av dette, psykologiske skader han aldri kom seg etter. Faren Fritz Brosius mistet sitt arbeid etter [[Folkeoppstanden 17. juni 1953|oppstanden 17. mars 1953]], da han nektet å melde seg inn i [[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands|SED]].<ref name=":5" /> 

Etter sin [[abitur]] i 1963 tok gikk hun i lære som industrifunksjonær. Hun ble ansatt som innkjøper ved Volkseigenen Betrieb (VEB) Starkstromanlagenbau, som lærer i VEB Robotron og i kulturlivet. Fra 1969 studerte hun ved [[Kunsthochschule Berlin-Weißensee]], der hun i 1974 tok diplomeksamen i [[billedkunst]].<ref name=":5">{{Kilde www|url=https://www.munzinger.de/search/go/document.jsp?id=00000019234|tittel=Bärbel Bohley - Munzinger Biographie|besøksdato=2021-05-10|verk=www.munzinger.de}}</ref>

I 1970 giftet hun seg med maleren og teologen Dietrich Bohley og tok hans navn. Paret fikk en sønn samme år som de giftet seg. De skilte seg i 1977. Dietrich Bohley hadde satset på en frilans malerkarriere, som var et vågalt skritt å ta i DDR. Uten fast inntekt kunne man bli ansett som et asosialt individ, og fengslet med den begrunnelsen. Han og hans seks brødre som hadde mistet sin far i krigens siste dager, ble alle militærnektere. Da han i 1980 nektet å være «byggesoldat» ble han tiltalt. Bärbel fikk under rettssaken ikke hilse på sin tidligere mann. For å bøte på dette dynket hun og venninnene seg isteden grundig med datidens mest populære parfyme, og ga seg på denne måten til kjenne for Dietrich i rettssalen, der de var de eneste kvinner blant de tilstedeværende.<ref name=":4" /> 

Fra 1974 arbeidet Bohley som frittstående kunstner. Hun hadde [[Francisco de Goya]] og [[Käthe Kollwitz]] som sine forbilder. Hennes egne bilder viser en forkjærlighet for halvfigurative-abstrakte eller helt gjenstandsløse motiver, malt i sterke farger. Hun mottok flere kunstpriser i DDR.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.hdg.de/lemo/biografie/baerbel-bohley.html|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Biografie: Bärbel Bohley|besøksdato=2021-05-10|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches Museum, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik|etternavn=Deutschland|språk=de|verk=www.hdg.de}}</ref>

Bohley kom i løpet av studietiden på kunsthøyskolen i kontakt med opposisjonelle, og engasjerte seg i arbeidet for å bedre borgerrettighetene i DDR. Hun opplevde som følge av dette både restriksjoner, arrestasjoner og til slutt også utvisning fra landet. Hun ønsket å endre DDR innenfra og vendte tilbake til DDR etter å ha blitt utvist.<ref>{{Kilde www|url=https://demokratie-geschichte.de/koepfe/1978|tittel=Bärbel Bohley|besøksdato=2021-05-17|språk=en|verk=demokratie-geschichte.de}}</ref>  

Etter den fredelige revolusjonen i DDR høsten 1989, gjerne kalt [[Wende|Die Wende]], engasjerte hun seg i spørsmål knyttet til DDR-myndighetenes overgrep mot borgerne.<ref name=":6" /> 

Fra 1996 bodde Bohley ved [[Split]] i [[Kroatia]], og ble i 1999 gift med den bosnisk-hercegovinske læreren Dragan Lukic.<ref name=":2" />  Hun ledet flere hjelpeprogrammer for [[Den høye representant for Bosnia-Hercegovina|høyrepresentanten for Bosnia og Hercegovina]] og med bistand fra [[Auswärtiges Amt|Tysklands utenriksdepartement]].<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.dw.com/de/b%C3%A4rbel-bohley-gestorben/a-5996220|tittel=Bärbel Bohley gestorben {{!}} DW {{!}} 11.09.2010|besøksdato=2021-05-16|fornavn=Deutsche|etternavn=Welle (www.dw.com)|språk=de-DE|verk=DW.COM}}</ref> 

I 2008 flyttet hun tilbake til Berlin for å gjennomgå behandling for kreft.<ref name=":3" /> Hun døde der 11. september 2010. Ved en minnegudstjeneste i [[Getsemanekirken i Berlin|Getsemanekirche]] i Berlin, var det 1 000 mennesker til stede.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stern.de/panorama/abschied-von-ddr-buergerrechtlerin-trauergottesdienst-fuer-baerbel-bohley-3887666.html|tittel=Trauergottesdienst für Bärbel Bohley|besøksdato=2021-05-15|språk=de|verk=stern.de}}</ref>