Redigerer Azawakh (avsnitt)

== Opprinnelse ==
[[Fil:Azawakh head 3 bitch.jpg|thumb|left|Azawakh {{Byline|T. Bjørnstad}}]]
[[Fil:Azawakh1.jpg|left|thumb|«Azawakh»{{Byline|I.Blix}}]]
[[Tuareg]]ene omtaler denne [[tamhund|hunden]] som ''idii n'illeli''. De flotteste og mest eksotiske eksemplarene blir kalt ''oskas'' eller ''idii-idii''. I [[Norge]] og ellers i verden kalles den ''azawakh'', men det ville kanskje vært mer korrekt å kalle den ''vestafrikansk jaktmynde'', siden typen stammer fra landområder som regnes som sentrale i [[Vest-Afrika]].

Azawakh regnes som [[tuareg]]enes jakthund og er egentlig en endemisk landrase for det søndre [[Sahara]] og sentrale deler av [[Sahel]] – en hundetype som lever naturlig i et begrenset geografisk landområde.

Tuaregene er opprinnelig et [[berbere|berbisk]] nomadefolk som utvandret til det [[sør]]lige Sahara og Sahel fra mer [[nord]]lige strøk i [[Afrika]], trolig [[Libya]]. Man antar at de har bragt med seg denne spesielle hunden fra disse strøkene, men man kjenner ikke til noen detaljer omkring tiden før utvandringen. Man vet imidlertid at nomadiske tuareger i mer enn 1&nbsp;000 år har holdt slike hunder, og da spesielt i visse områder av Mali, [[Burkina Faso]] og [[Niger]]. Det gjør rasen unik i verdenssammenheng, fordi man kan være rimelig sikker på at denne hunden har endret seg svært lite i dette tidsrommet. Azawakh regnes derfor som den mest opprinnelige av alle myndene.

Azawakh er en primitiv hund som må betegnes som en [[kynologi]]sk sjeldenhet, men ingen vet nøyaktig når og hvor den oppsto. Den kan vise seg å være like gammel som [[saluki]] og [[sloughi]], og har således trolig sitt ur-opphav i [[Orienten]], uten at dette er særlig godt dokumentert. Kunnskapen om avl og utvelgelse har tradisjonelt gått i arv fra far til sønn gjennom utallige generasjoner. I sitt naturlige habitat lever disse hundene i en slags fri pariahhundtilværelse, der de kan formere seg fritt. Tuaregenes utvelgelsesprinsipper sørger imidlertid for at kun et fåtall valper får leve opp. Hundene er landsbyhøvdingens eiendom og regnes som svært verdifulle.

I mangel av kunnskap om rasens egenart ble hundetypen i mange år kalt ''tuareg sloughi'', i det man trodde at den var en sydlig variant av sloughi. Etterhvert innså man imidlertid at dette var en egen hunderase, med helt andre og mer primitive kvaliteter enn sloughi. Moderne forskning med [[DNA]] har siden fastslått at azawakh har mer til felles med tradisjonelle [[pariahunder]] av sub-saharisk opprinnelse (såkalte [[afrikansk bushhund|bush]]- og [[senjihund]]er, for eksempel [[basenji]], enn med nesten alle andre mynder, som den ellers kun har et fjernt slektskap med (til tross for store [[Morfologi (biologi)|morfologiske]] likheter med disse). Studien viser at azawakh og sloughi er slektninger, men altså ikke like nære som det man tidligere trodde.<ref name="Wimmer (2002)"/> Begge stammer imidlertid fra basale linjer, sammen med noen ytterst få andre hunder.<ref name="Larson ''et al.'' (2012)"/><ref name="vonHoldt ''et al.'' (2011)"/>

I en nylig publisert [[genom|genomisk]] studie i det vitenskapelige tidsskriftet ''[[Cell Reports]]'', konkluderer Parker ''et al.'' (2017) med at de omkring 400 hunderasene som eksisterer kan deles inn i 23 [[klade]]r. Studien omfattet {{nowrap|1 346}} rasehunder fra 161 hunderaser, fordelt over alle kontinenter (unntatt [[Antarktika]]). Prøvene for alle raser ble dessuten samlet inn fra både [[Nord-Amerika]], [[Europa]], [[Afrika]] og [[Asia]]. Studien viser at azawakh tilhører en [[klade]] bestående av blant annet saluki, sloughi, [[levriero meridionale]] og afghanske mynde, men kladen inkluderer også [[podencoer]], [[komondor]], [[ungarsk kuvasz|kuvasz]] og [[anatolsk gjeterhund]] med flere. Likeledes viser studien at azawakh og basenji deler en unik [[haplotype]], som ikke deles av noen andre mynder, men bekrefter [[genflyt]] mellom disse to afrikanske urhundene. Basenji, på sin side, danner en klade alene.<ref name="Parker ''et al.'' (2017)"/>

Azawakh har en sjelden [[glucose-fosfat-isomerase]] [[allel]] B variant ([[GPI B|GPI<sup>B</sup>]]) som foruten hos sloughi og en håndfull andre sjeldne asiatiske hunderaser (for det meste japanske) bare opptrer hos [[rever]], [[sjakaler]] og [[italiensk ulv]]. Tilstedeværelsen av GPI-B antyder en urgammel differensiering av azawakh fra andre populasjoner av hunder nær opprinnelsen av hundens familietre (der ulv og hund skiller lag).<ref>Scherer, K. and Kluge, K. (1993) ''Biochemical variation of blood proteins in racehounds''. Journal of Veterinary Medicine (Series A) 40, 169–177.</ref>