Redigerer Axel Smedal (avsnitt)

== Liv ==
Han var sønn av fattigforstander Ole Haraldssen Smedal (1822–1874) og Caroline Olsen, og bror av riksadvokat [[Harald Smedal]]. Hans datter Marie var gift med [[Ragnar Frisch]], mens datteren Gunvor var gift med historikeren [[Axel Coldevin]].

Etter å ha vært elev ved borgerskolen og [[Kristiansand katedralskole|katedralskolen]] i Kristiansand ble Smedal student i 1885 og tok [[teologisk embetseksamen]] i 1892. I noen år var han konstituert fengselslærer, assisent i [[Indremisjonsselskapet]] og ansatt ved [[Det norske diakonhjem]], før han i 1901 ble ansatt som direktør i [[Akershus landsfengsel]]. I 1903 ble han dessuten direktør for [[Landsfengselet for kvinner]]. Landsfengselet var det gamle slaveriet på [[Akershus festning]], som fortsatt var svært gammeldags. Direktørstillingen her ble omtalt som «den vanskeligste i den norske fengselsetat».<ref>Ustvedt (1999), s. 167.</ref>

===Feiden med Arne Omsted===
I 1926 ble Smedal fjernet fra stillingen som fengselssjef ved Akershus landsfengsel. Bakgrunnen var forholdene i fengselet, som ekspedisjonssjef [[Arne Omsted]] i [[Justisdepartementet (Norge)|Justisdepartementet]] hadde undersøkt og funnet dårlige. Blant annet hadde det i 1926 brutt ut [[mytteri]] og opprør blant fangene, etter at fengselslegen hadde latt en gammel fange dø i fengselet i stedet for å overføre ham til sykehus.<ref>Ustevdt (1999), s. 176.</ref> Omsted skrev et [[promemoria]] til justisministeren, hvor han kritiserte Smedal for å være for mild og ettergivende. Han hevdet også at Smedal var [[homoseksualitet|homoseksuell]] og derfor hadde særbehandlet en av fangene.<ref>Ustvedt (1999), s. 177.</ref> Regjeringen lot Smedal midlertidig fratre som direktør for fengselet, men han fikk ikke formelt avskjed før i 1929.

Først noen år etter fikk Smedal vite om Omsteds påstand mot ham. Han anla [[injuriesak]] mot Omsted, som forsvarte seg med at han bare hadde gjengitt et rykte. Men da det ble påvist at Omsted stadig forsøkte å skaffe bevis for at Smedal var homoseksuell, og også hadde trukket justisministeren inn i disse undersøkelsene, måtte Omsted i 1929 gå av som ekspedisjonssjef. Han fikk en retrettstilling som skifteforvalter i Oslo, mens Smedal fikk en slags oppreisning<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Søbye, Espen | utgivelsesår = 1992 | tittel = Ingen vei hjem | isbn = 8203164633 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007113000039 | side = 155 }}</ref> og fortsatte som direktør for kvinnefengselet til han gikk av for aldersgrensen i 1936. Men ifølge [[Yngvar Ustvedt]] var han en knekket mann etter denne saken.<ref>Ustvedt (1999), s. 177.</ref>

Forholdene på Akershus ble ikke bedre etter at Smedal gikk av. I de neste årene forekom et drap på en fangevokter og nye opptøyer blant fangene.<ref>Ustvedt (1999), s. 178.</ref>