Redigerer Axel Revold (avsnitt)

==Kunstnerisk bakgrunn og arbeid==
Axel Revold utdannet seg ved [[SHKS|Statens Tegneskole]] i [[Kristiania]] fra 1906 til 1908) som elev under [[Henrik Sørensen]]. Han gikk deretter i lære hos [[Henri Matisse]] i Paris fra 1908 til 1910. Revold debuterte på [[Høstutstillingen]] i 1910.

[[File:K48-002 Deichmanske bibliotek, hovedutlånet (10265508123).jpg|thumb|Axel Revold var sammen med [[Per Krohg]] og [[Alf Rolfsen]] ledende i «freskoepoken» i norsk kunst. Bildet viser Revolds «Teknikk, vitenskap, diktning» fra 1932 på fondveggen i hovedhallen i [[Deichman]]s gamle hovedbibliotek i Oslo.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}]]
Inspirert av naturen i Nord-Norge, kombinert med [[kubisme]], ble han oppfattet som [[modernisme|modernist]]. Axel Revold var med å innlede, og lede, den såkalte freskoepoken i norsk kunst sammen med [[Per Krohg]] og [[Alf Rolfsen]]. [[Freske]]ne i «Frescohallen» i [[Bergen børs]] (hotell fra 2017) ble malt i tidsrommet fra 1921 til 1923.<ref>{{Kilde www|url=http://www.kunsthistorie.com/fagwiki/Frescohallen|tittel=Frescohallen – Kunsthistorie|besøksdato=2020-10-05|verk=www.kunsthistorie.com|arkiv-dato=2020-09-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200926074850/https://kunsthistorie.com/fagwiki/Frescohallen|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/i/6jm09z|tittel=Slik ble kunstskatten i Bergen Børs til|besøksdato=2024-01-28|dato=2020-08-10|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/i/5XEKK|tittel=Nytt luksushotell åpnet i det gamle Bergen Børs-bygget|besøksdato=2024-01-28|dato=2017-04-26|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref>

I 1927 var han en av kunstnerne og arkitektene som etter invitasjon fra [[Arno Berg]], daværende byantikvar i Oslo, utarbeidet forslag til hvordan hovedstadens bygningsmasse kunne bli mer fargerik og innbydende. Initiativet til dette byutviklingsprosjektet kom fra kunstneren [[Henrik Sørensen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/osloby/i/2GKnE4/slik-ville-oslos-kunstnere-fargelegge-oslo-i-1927|tittel=Slik ville kunsteliten fargelegge Oslo i 1927|besøksdato=2020-10-05|forfattere=|dato=2019-09-22|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|forlag=|sitat=«Her er en vill plan, la oss omkolorere Oslo», skrev maleren Henrik Sørensen i 1927. 39 kunstnere og arkitekter tok utfordringen. (---) Det startet med en kronikk i tidsskriftet St. Hallvard i 1927, skrevet av den kjente maleren Henrik Sørensen. I det som nærmest var en frustrasjon over at Oslo by den gang fremsto som «hvitsmurt og «nedlerete», kom han med sitt ønske om «en vill plan». (---) Dette satte daværende byantikvar og leder av Oslo Byes Vel, Arno Berg, på ideen om å innby til en konkurranse blant de mest kjente kunstnere og arkitekter om å fargesette Oslo.}}</ref>

Senere, med Per Krohg, malte han trappeveggene i [[Universitetsbiblioteket]] i Oslo i 1933, og i 1950 bidro han med fresker til [[Oslo rådhus]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008103004015|tittel=Det store løftet : rådhuset i Oslo|besøksdato=2020-10-05|forfattere=|dato=2000|verk=Nasjonalbiblioteket - www.nb.no|forlag=H. Aschehoug & Co.|sitat=}}</ref>

Revold var professor på [[Statens kunstakademi]] fra 1925 til 1946,<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012072508047 ''Kunstakademiets professorer gjennom 75 år : Nasjonalgalleriet 23. mai-1. juli 1984'' side 10]</ref> og drev under [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]] undervisning i [[Det Illegale Akademi]]. Ellers drev han egen malerskole med [[John Savio]] blant elevene. Revolds «Fiskevær i Lofoten» ble trykket på [[norske pengesedler|norske femkronerssedler]] fra 1955 til 1963. Han var initiativtager til kunstnerhuset i [[Svolvær]].