Redigerer Avskoging i Afrika (avsnitt)

== Hva er avskoging, og hvorfor er det et problem? ==
Før en kan diskutere avskoging som et problem er det viktig å vite hva det er en snakker om. Hva er skog? Hva er avskoging? Når er avskoging et problem og hvorfor?

=== Definisjon ===
Hva som blir definert som skog har helt vesentlig betydning for hva [[statistikk]]en sier om hvor mye skog det er og hvor mye skog som forsvinner. Er for eksempel en frukttrehage, en palmeplantasje eller en [[savanne]] med et [[tre]] her og der skog? Hvor tett må trærne stå? Hvor høye må de være? Hvor stor betydning slike detaljer i skogdefinisjonen kan ha å si for selve statistikken, kan en se fra den store endringen i verdens skogområder mellom FAO ([[1993]]) sin undersøkelse «[[Forest Resource Assessment 1990]]» ([[#Kilder|FRA 1990]]) og «[[Forest Resource Assessment 2000|FRA 2000]]» ([[#Kilder|FAO 2001]]).<sup>[[#Notar|1]]</sup>

I FRA 1990 ble skog definert ulikt i utviklede og [[utviklingsland]] (som hele Afrika hører inn under). I utviklingsland skulle skogtoppene (kruna) dekket 10&nbsp;%, mens i utviklede land 20&nbsp;%<sup>[[#Notar|2]]</sup>. I FRA 2000 ble skog derimot definert til 10&nbsp;% trekrunedekke for alle land<sup>[[#Notar|3]]</sup>. Verden gikk dermed fra å ha {{formatnum:3442.4}} millioner [[hektar]] (m ha) skog i 1990 ([[#Kilder|FAO 1993]]) til {{formatnum:3869.5}} i [[2000]] ([[#Kilder|FAO 2001]]). Skulle en sammenlignet de to statistikkene ville en altså se at verden hadde fått 12,4&nbsp;% mer skog mellom 1990 og 2000! Men FRA 2000 kom også med nye tall for 1990 som viste at skogene skulle ha minket med 2,4&nbsp;% ([[#Kilder|FAO 2001]]).

Dette illustrerer hvor viktig det er å være klar over hvilke definisjoner (og undersøkelser) det er snakk om før en sammenligner ulike statistikker. Ettersom Afrika hele tiden har vært «utviklingsland» skulle ikke denne endringen ha innvirkning på tallene der, men en kan se hvor mye de likevel har variert i tabell 1. Matthews (2001:2), som representerer «[[World Resources Institute]]» (WRI) bemerker at 10&nbsp;%-grensen er «low enough that it includes land that most nonspecialists would consider to be tundra, wooded grassland or savanna, or scrubland – not forest». «Naturlig skog» blir ofte oppfattet som «urørt» eller «utilgjengelig» skog, og det er den [[miljøvernorganisasjon]]ene fokuserer på (f.eks. [[#Kilder|WRI 2000a, 2000b og 2002]]). Denne blir av FAO ([[#Kilder|2001:Appendix 2]]) definert som «forests composed of indigenous trees, not planted by humans». Men Fairhead & Leach ([[#Kilder|1995, 1998]]) har vist at store områder skog i Vest-Afrika som har blitt sett på som avskoget dette århundret, sannsynligvis ikke har vært skogkledd. Det en har trodd var gjenværende skogsøyer i et område som før var fullstendig skogkledd, viser seg å være skogsøyer under utvikling (p.g.a. menneskelig påvirkning) i et område som før var savanne. Slik har store skogsområder som en i dag har sett på som «naturlig skog» blitt menneskeskapt.

Med FAO sin hoveddefinisjon blir avskoging en netto reduksjon i område dekket av skog over tid. Dersom en bruker naturlig skog kan en ikke ta med tilvekst fra plantasjer, og dersom en definerer skog som «urørt» skog kan en vanskelig ta med tilvekst i avskoget område i det hele tatt; det blir da egentlig snakk om brutto avskoging. Andre vil kanskje definere avskoging som «skogsdegradering», og «degradering» er ofte i den sammenhengen en reduksjon av biomasse og biodiversitet, eller som Grainger (1996:184) skriver det: «temporary or permanent reduction in the density or structure of vegetation cover or its species composition». Selv om det er så mange ulike definisjoner og ulikhetene kan være store, ser det ut til at FAO sin siste definisjon er den som er dominerende (f.eks. [[#Kilder|DeFries 2002, og FAO 2004]] tilpasser sine tall til denne definisjonen), og ettersom FAO også delvis publiserer tall over plantasjeområder kan en finne tall for «naturlig skog». I tillegg er det vanlig å bruke en «closed forest» eller «dense forest»-definisjon for regnskogområdene (f.eks. [[#Kilder|Archard 2002; WRI 2000a, 2002]]).

=== Avskoging som problem ===
I Afrika er det mange land som har veldig lite skog (ifølge [[#Kilder|FAO 2001]] er det 25 land som har under 15&nbsp;% skog, Norge har 28,9&nbsp;%), enten fordi miljøet ikke er egnet for skog, eller fordi skogen er fjernet. Når skog er en knapp ressurs blir det problematisk å fjerne den, men selv når det er mye av den kan det være problematisk:

* Både der det er mye og lite skog kan avskoging føre til [[erosjon]]. [[Rot (plantedel)|Røttene]] holder på [[jord]]en og binder [[næring]] til den. Erosjonen fjerner næring fra jorden, og kan f.eks. føre til [[oversvømmelse]], truende [[deformering]] av land og forstopping av [[vanningsanlegg]] ([[#Kilder|Kull 2000]]). Men erosjon er ikke bare negativt, selv om næringen blir flyttet nedover kan den brukes. Slik har det seg at «farmers in the alluvial baiboho of northwestern Madagascar depend on the fertile soils eroded from the uplands» ([[#Kilder|Kull 2000]]:438), og jordbruket i Nil-dalen er avhengig av næringen som Nilen fører med seg. En må innse at jordbruk fører til erosjon, men mange afrikanske bønder (eksempler i [[#Kilder|Kull 2000, Leach & Mearns 1996 og Fairhead & Leach 1995]]) vet hvordan det kan begrenses. [[Skiftjordbruk]]et som oftest blir beskyldt for avskoging, lot også oftest skogen komme tilbake, om ikke i samme form som før.
* '''Reduserer biologisk mangfold/degradering''': Det som sannsynligvis er det største problemet med avskoging for miljøorganisasjonene er avskoging av såkalt «[[naturlig skog]]», eller [[urskog]]. [[Regnskog]]en er den mest kjente typen. Ettersom den bare er å finne i [[Tropisk klima|tropisk]]e strøk, er det disse områdene undersøkelser som bruker [[satellittbilde]]r (f.eks. [[#Kilder|Archard 2002, DeFries 2002 og FAO 2004]]) konsentrerer seg om. Dette understreker den oppmerksomheten disse skogene har. På den andre siden er de også veldig populære innen internasjonal tømmerindustri. Selv om skog skulle vokse tilbake etter avskoging av regnskog, vil den ikke ha samme biodiversitet og biomasse. En er derfor redd for å miste tilgangen (for alltid) til plante/dyrearter som kan fremme [[forskning]] f.eks. innen [[medisin]]. Reduksjonen i [[biomasse]] fører til økt frigjøring av [[karbon]] som dermed fører til økt [[Karbondioksid|CO<sub>2</sub>]] i [[atmosfæren]] og deretter økt [[drivhuseffekt]]. Hvor mye regnskog som var og er igjen, er derfor veldig viktig for det store CO<sub>2</sub>-regnestykket<sup>[[#Notar|4]]</sup>. Den andre siden av mynten er at afrikanerne ikke kan beskyldes for å ha skapt drivhuseffekten, og skulle de se til Vesten ville de ikke finne mye gjenværende urskog. Om regnskog blir til «forest fallow» har lite å si for en afrikansk bonde så lenge han kan arbeide med jorden til livets opphold. Det som er degradering for den ene kan være oppgradering for den andre.
* '''Fjerner livsgrunnlaget til folk:''' Selv om omgjøring av skog til [[jordbruksland]] blir sett på som den viktigste grunnen til avskoging ([[#Kilder|Archard 2002, FAO 2003]]), er også [[tømmerhogst]] en viktig faktor. Skogen er for mange afrikanere en viktig del av [[livsgrunnlag]]et der de henter f.eks. «gums and resins, honey and beeswax, medicinal and aromatic plants, dying and tanning materials, bamboo, and bushmeat» ([[#Kilder|FAO 2003a]]:20). FAO ([[#Kilder|2003g]]:62) nevner folk i tre kategorier som er avhengige av skogen: «forest dwellers, including hunter-gatherers and swidden cultivators; farmers living adjacent to forests, including smallholders and the landless; and commercial users, including artisans, traders, small entrepreneurs and employees in forest industries». På [[landsbygda]] kan således skogen ha avgjørende betydning for husholdsinntekten, og [[viltkjøtt]] er den viktigste proteinkilden for mange land og folk særlig i Vest- og Sentral-Afrika ([[#Kilder|FAO 2003a]]). Skog fungerer også som viktig beskyttelse for jordbruket og mot ukontrollert brann ([[#Kilder|Fairhead & Leach 1998]]). I tillegg til disse hovedgrunnene er skog viktig for å bevare vannkilder og bevare dem rene ([[#Kilder|FAO 2001]]).

=== Årsaker til avskoging ===
Hva er så årsakene til avskoging i Afrika?

* '''Jordbruk:''' Det som vanligvis blir pekt på som hovedgrunnen til avskoging både før og nå, er det som blir karakterisert som dårlige [[jordbruksteknikk]]er slik som [[svibruk]], skiftjordbruk og [[overbeiting]]. Dette blir nevnt som grunn i FAO sine rapporter, og Grainger ([[#Kilder|1996]]:183) skriver at «large areas of savanna woodland undoubtedly result from prolonged human disturbance which continues to this day». Jordbruk er det Grainger legger vekt på som «human disturbance». I denne sammenhengen ser det ut til at Grainger støtter seg på det som av Fairhead & Leach ([[#Kilder|1998]]) blir kalt «the orthodox view», at jordbruk har gjort store områder i særlig [[Vest-Afrika]] om til savanne. I sin studie i [[Kissidougou]] (Fairhead & Leach 1995) har de derimot vist at denne prosessen har vært helt omvendt. Bøndene har faktisk gjort savanne om til skog! Dette bruker de også i sin studie av Vest-Afrika (Fairhead & Leach 1998). Der finner de at store områder i Elfenbenskysten som i dag blir sett på som «naturlig skog» truet av avskoging i en «skogssone», sannsynligvis er omgjort fra skogsavanne til skog det siste hundreåret.

Kull (2000) viser i sin studie av [[Madagaskar]] at selv om jordbruk har vært med på å fjernet regnskogen øst på Madagaskar, kan ikke denne årsaken overføres direkte til resten av øya. Store deler av høylandet som før var dekket med gress, har sannsynligvis aldri blitt avskoget, men kan i dag etter stor befolkningsvekst «sport imbricated crop fields, rice terraces, woodlots and fruit trees» (Kull 2000:432).

Det er nok klart at jordbruk kan føre til avskoging, men en kan neppe påstå at innfødte jordbruksteknikker som skiftjordbruk og svibruk universelt fører til dette. Archard (2002a:111) formulerer det slik i en av de siste studiene om tropisk avskoging som er publisert: «Shifting cultivation mainly occurs in the mosaics of 112 secondary forests and affects only partially the closed primary forests», samtidig peker han på at storparten av landet som ble avskoget ble gjort om til jordbruksland.

* Den andre store synderen innen tropisk avskoging er '''hogst'''. Hovedårsakene er industriell hogst og vedhogst, i tillegg kommer selektiv hogst som ikke avskoger, men blir beskyldt for å degradere skog og bane vei for videre degradering og avskoging (Grainger 1996; FAO 2003b, c; WRI 2002; Archard 2002a). Industriell hogst av regnskog er vanligvis drevet av transnasjonale selskap og kommer sjelden landet og lokalbefolkningen til gode. Ulovlig og uregulert hogst er også en del av problemet i land som ofte har svake og korrupte myndigheter. (FAO 2003a, b). [[Plantasje]]<nowiki/>etablering og påfølgende hogst derimot, er i det sørlige Afrika drevet mer av lokale selskap og har i [[Sør-Afrika]] gitt arbeid til mer enn 12 500 «small growers» (FAO 2003a:15).

Vedhogst ble i [[1997]] av FAO ikke gitt stor vekt, og 2/3 av vedbehovet kommer fra «nonforest sources such as woodlands, roadside verges, and wood industries» (WRI 2000). I «[[Forest Outlook Study for Africa]]» (FOSA) (FAO 2003a, b, c, d, e, f) blir det gitt ulik vekt. Selv om produksjonen av ved har økt veldig mye de siste årene og 91&nbsp;% av all industriell trefelling blir brukt til fyring, er det ting som tyder på at etterspørselen minker p.g.a. at andre energikilder kommer til, og at avskogingen rammer skog som er plantet for å bli hogd til ved. Det kan se ut til at der en har knappe vedressurser p.g.a. avskoging, har en begynte å ta konsekvensene av dette ved hjelp av plantasjeetablering. (FAO 2003). FOSA forutser at økt etterspørsel vil mest gå utover bynær skog, men dette vil være avhengig av markedskrefter og den uformelle sektoren.

* '''Befolkningsvekst''' blir også ofte direkte satt i sammenheng med avskoging. At deler av dette slik som urbanisering fører til avskoging er ikke så vanskelig å forstå ettersom byer trenger plass. På den andre siden viser studier (Fairhead & Leach 1995, 1998; Kull 2000; Leach & Mearns) at befolkningsvekst likså godt kan føre til «påskoging», hvor mye skog som forsvinner eller kommer til er selvsagt avhengig av hvor mye skog som var der i utgangspunktet.
* '''Andre årsaker''' til avskoging som ikke blir tillagt mye vekt er slikt som veier og industriell utbygging (vannkraft, gruver).