Redigerer Avarer (avsnitt)

== Historie ==
Deres opprinnelse er uklar da det ikke finnes etterlatte skriftlige kilder om folket av dem selv, kun andres omtale av dem. [[Karl den store]]s biograf, [[Einhard]], kalte dem for «[[Huner|hunere]]», noe som ikke er riktig.<ref>Einhard: [https://sourcebooks.fordham.edu/halsall/basis/einhard.asp#War%20with%20the%20Huns «The Life of Charlemagne»], #13, ''Medieval Sourcebook''</ref> De formodes å være et tyrkisk folk, og de ble sannsynligvis fordrevet fra deres områder og søkte vestover hvor de omkring 555 e.Kr. bosatte seg i det nåværende [[Ukraina|ukrainske]] området og søkte derfra videre mot vest til Donau. Den første dokumenterte kontakt med [[Romerriket|romere]] skjedde vinteren [[558]]/[[559]] i [[Konstantinopel]]. Sammen med [[langobarder]], en [[germanere|germansk]] folkegruppe, ødela de [[gepidene]]s kongedømme i [[Transilvania]]. De etablerte deretter en nasjon i Donauområdet og herfra utvidet de sitt område ned mot de slaviske områdene og trengte inn i [[Dalmatia]], [[Albania]] og [[Hellas]].

Avarene fortsatte som en regional stormakt som hadde stor påvirkning på handelsvegene mot øst og var på denne tiden den viktigste maktfaktoren mellom [[Frankerriket]] og [[Østromerriket]]. [[Karl den store]] grunnla en østlig grensemark som beskyttelse mot avarene.<ref>Navn med ordet mark i seg betyr grense eller grenseområde, også på norsk</ref> Denne grensen het først ''Avarermarken'', men fikk senere navnet ''Marchia Orientalis'' som betyr «den østlige mark». Området ble grunnlaget for det senere [[Østerrike]]. I felttogene i årene mellom [[791]] og [[803]] beseiret frankerkongen Karl den store avarene og deres rike fikk deretter en nedgang.

Den avariske befolkningen ble siden for en stor del opptatt i den sørslaviske befolkningen. Navnet for den gamle regionen [[Banat]] inneholder den avariske fyrstetittelen «ban» etter hærføreren [[Khagan Baian]].