Redigerer Avantgarde (avsnitt)

== Bakgrunn ==
''Avantgardisme'' benyttes om flere [[kunst]]neriske og [[intellektuell]]e virksomheter som oppfattes [[radikal]], eksperimentell og nyskapende. Begrepet er i utgangspunktet hentet fra militær terminologi, og henviser til spesialavdelinger som opererer i felten foran større fremrykkende hæravdelinger, gjerne bak fiendens forsvarslinjer. Innenfor [[modernisme|modernistiske]] kunstretninger som utfordrer det etablerte og skaper nye muligheter for kunstens utvikling, men er samtidig utfordrende og ikke akseptert av samfunnet generelt. Straks en avantgardistisk retning blir akseptert, vil den generelt til sist opphøre å være avantgardistisk. Avantgardismen presser grensene for hva som er akseptert som normen eller ''[[status quo]]'', hovedsakelig innenfor kulturen. Avantgarde er betraktet som selve essensen av [[modernisme]], som forskjellig fra [[postmodernisme]]. Mange kunstnere har likestilt seg med den avantgardiske bevegelsen og fortsetter å gjøre så, og har en historie fra [[dadaisme]] via [[Den situasjonistiske internasjonale|situasjonistene]] til postmodernistiske kunstnere som [[språkpoetene]] fra tiden rundt [[1981]] (navngitt etter det avantgardiske tidsskriftet [[L=A=N=G=U=A=G=E]]).<ref>[http://www.ubu.com/ UBU Web]; opplisting av kunstnere innenfor den avantgardiske bevegelse.</ref>

Avantgarden har også fremmet radikale sosiale reformer. Det i denne meningen som ble påkalt av den [[Saint-simonere|saint-simonske]] [[Olinde Rodrigues]] (1795–1851) i hans [[essay]] ''«L'artiste, le savant et l'industriel»'' («Kunstneren, forskeren og industrialisten», [[1825]]) som inneholdt den første dokumenterte bruken av begrepet «avantgarde» i den nå kjente betydningen. Her oppfordret Rodrigues kunstnere til «fungere som [folkets] avantgarde», insisterte at «kunstens makt er virkelig den mest umiddelbare og raskeste veien» til sosiale, politiske og økonomiske reformer.<ref>Calinescu, Matei (1987): ''The Five Faces of Modernity: Modernism, Avant-Garde, Decadence, Kitsch, Postmodernism''. Duke University Press.</ref>