Redigerer Auto Union (avsnitt)

== Auto Unions racingbiler ==
[[Fil:Auto-union-type-d.jpg|right|thumb|250px|Auto Union Type D bakkeløpsutgave; legg merke til [[tvillinghjul]]ene bak]]
Auto Unions løpsbiler ble utviklet av den berømte ingeniøren [[Ferdinand Porsche]], og var basert på et tidligere design han hadde utviklet av en midtmotorisert løpsbil, ikke ulik den berømte ''1923 Benz Tropfenwagen'', en bil som ble bygget av [[Max Wagner]] og kjørt av hans forretningspartner, [[Adolf Rosenberger]].

De midtmotoriserte bilene, hvor føreren satt foran motoren, var uvanlige, og det nesten 30 år før dette konseptet var utbredt i løpsbiler. Dette var hovedsakelig fordi bilene var svært vanskelige å mestre, og fordi de hadde helt andre kjøreegenskaper (overstyring) enn mer tradisjonelle, frontmotoriserte modeller.

Type C (1936–37) var utstyrt med 6005 cm3 [[V16]] motor med [[gasskompressor|kompressor]], som ytet 520 [[hestekrefter]]. Topphastigheten var 340&nbsp;km/t. Motoren hadde to sylinderblokker, satt sammen i en vinkel på 45 grader, med én enkelt, overliggende kamaksel som styrte alle 32 ventilene. Motoren var utviklet spesielt for å levere optimalt dreiemoment på lave turtall. ([[Bernd Rosemeyer]] kjørte en slik bil rundt [[Nürburgring]] i ett gir, for å bevise at motoren var fleksibel nok til å klare det.)

Type D (1938–39)
I [[1938]] kom det nye regler for Grand Prix som begrenset maksimalt sylindervolum til 3 liter med [[kompressor]]. Den nye motoren var en [[V12]] på 2984 cm3, som ytet 485 [[hestekrefter]] ved 7000 rpm. Topphastigheten var 330&nbsp;km/t.

Bensintanken var plassert midt i både type C og D, rett bak sjåføren (som satt langt foran), slik at bilens vektfordeling ville forbli uendret etter hvert som bensinen ble forbrent. Dette er et prinsipp som fortsatt brukes i [[formelbil]]er, av samme grunn.