Redigerer Austrveg (avsnitt)

==Bakgrunn og historie==

Arbeidet startet opp like etter [[Operasjon Barbarossa|Tysklands angrep på Sovjetunionen]] 22. juni 1941, som førte til samtaler innad i [[[Vidkun Quislings første regjering|Quisling-regjeringen]] og [[Nasjonal Samling]] (NS), Quislings norske nazistparti, om et eget norsk [[mandatområde]] i Sovjet. Både «det russiske kontor» i ''Direktoratet for Spesialorientering'' og [[Handelsdepartementet]]s studienevnd for «norsk virksomhet i de besatte østområder» arbeidet med dette formål, før avløseren Austrveg ble opprettet som en selvstendig institusjon i juli 1943.

Det ble lagt flere planer gjennom arbeidet med Austrveg, som først gikk ut på å opprette et norsk [[protektorat]] over [[Kolahalvøya]] og andre nærliggende områder, for deretter å opprette norske permanente bosettinger i [[Belarus]] og [[Ukraina]]. Et av grunnlagene som skulle rettferdiggjøre disse kravene, var at nordmenn angivelig skulle ha hatt sin opprinnelse fra Russland, i tillegg til den nordiske raseoverlegenhet og [[Adolf Hitler]]s ideer om [[Lebensraum]], behovet for utvidet «livsrom» for «[[den ariske rasen]]».<ref>[https://www.aftenposten.no/kultur/i/dl0xX/ville-ha-arisk-koloni Aftenposten.no – Quisling ønsket norsk «koloni» i Russland] (NTB. Publisert 8. april 2010, besøkt 14. juni 2021)</ref> Institusjonen arbeidet for øvrig også for norsk bedriftsetablering, konsensjonsdrift for jordbruk og eksportmuligheter i øst. De mest sentrale i dette arbeidet fra NS var [[Finn Sofus Støren]] (1893–1962), næringsminister [[Eivind Blehr]] (1881–1957) og sjef for Finansdepartementet, [[Frederik Prytz]] (1878–1945).

Ifølge ''[[Norsk krigsleksikon]]'' ble det opprettet kontakt med [[Alfred Rosenberg]]s ''[[Reichsministerium für die besetzten Ostgebiete]]''  (RMfdbO, «Riksministeriet for de besatte østområdene»), det sivile forvaltningsorganet for tyskokkuperte områder i Sovjetunionen, og deretter ''[[Reichssicherheitshauptamt]]''(RSHA, «Hovedkontoret for rikssikkerhet»), overordnet organ for den tyske sikkerhetstjenestens Gestapo, SD og Kripo som alle var underlagt SS. Rivaliseringen mellom naziideologen Rosenberg og SS-sjefen [[Heinrich Himmler]] angående administrasjonen av østområdene gjorde at Hitler i januar 1943 valgte å utsette all etterkrigsplanlegging, noe som gjorde at planene fra Austrveg ikke kunne la seg realisere.

[[Riksarkivet]] frigjorde i april 2010 flere hundre digitaliserte dokumenter om arbeidet rundt Austrveg, hvor en også finner Quislings utkast «Denkschrift über die russische Frage» («Betenkning om det russiske spørsmål») med korreksjoner og kommentarer, som var forarbeidet til notatet som ble sendt til  Hitler på vårparten 1943.<ref>[https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/andre-verdenskrig/smakebiter-fra-arkivet/varslipp-2010#!#block-body-6 Digitaliserte dokumenter om «Austrveg» offentliggjort ved Riksarkivets «vårslipp 2010»]</ref>