Redigerer
Augustin Pyramus de Candolle
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Liv og virke == === Bakgrunn === Candolles familie nedstammet opprinnelig fra en av de gamle familiene som var bosatt i [[Provence]] i [[Frankrike]], men som hadde flyttet til Genève på slutten av det 16. århundre for å unnslippe religiøs forfølgelse fra myndighetene og kirkens menn. I en alder av syv år fikk Candolle et alvorlig tilfelle av [[hydrocephalus]], som i betydelig grad påvirket store deler av hans barndom. Han skal likevel hatt en stor evne til læring og han kunne meget lett ta til seg kunnskap. Candolle viste store egenskaper innenfor [[litteratur]] og han hadde en stor evne til å skrive dikt.{{tr}} === Botanisk innsats === Candolle oppdaget at planter har en nær-24-timers syklus i konstant lys, noe som tilsier at en intern biologiske klokke eksisterer blant planter. I 1796 flyttet Candolle til [[Paris]] etter å ha mottatt invitasjon fra den franske [[geolog]]en [[Déodat Gratet de Dolomieu]]. Candolles botaniske karriere begynte med hjelp fra [[René Louiche Desfontaines]], som anbefalte Candolle for arbeide med [[herbarium|herbariet]] til [[Charles Louis L'Héritier de Brutelle]] sommeren 1798. Den posisjonen forhøyet Candolle sitt omdømme for omverdenen. Candolle etablerte sitt første [[genus]], Senebiera, i 1799.{{tr}} Candolles første arbeider var ''Plantarum Historia Succulentarum'' (fire bind, 1799) og ''Astragalogia'' fra 1802. I 1806 publiserte Candolle verket ''Synopsis Plantarum in flora Gallica descriptarum''. Candolle tilbrakte deretter de neste seks somrene med å kartlegge store deler av landbruket i Frankrike etter anmodning fra den franske regjeringen, og verket fra dette omfattende arbeidet ble publisert i 1813. I 1807 ble Candolle utnevnt til professor i botanikk ved det medisinske fakultetet ved [[Universitetet i Montpellier]]. Candolle er kjent for å ha satt [[Charles Darwin]] på sporet av [[evolusjonsteorien]], som Darwin senere ble verdenskjent for.{{tr}} Candolle tilbrakte resten av sitt liv i et forsøk på å utdype og fullføre sitt naturlige system for botaniske klassifiseringer. Candolle publiserte de innledende arbeidene i ''Regni vegetabillis systema Naturale'', men etter to bind innså han at han ikke kunne fullføre prosjektet i en så stor skala som først var planlagt. Derfor begynte Candolle å arbeide på det noe mindre omfattende verket ''Prodromus Systematis Naturalis Regni Vegetabilis'', som ble publisert i 1824. Candolle var imidlertid bare i stand til å fullføre omtrent to tredjedeler av hele det planlagte verket. Likevel var han i stand til å karakterisere over hundre familier av planter, og han kunne dermed bidra til å kartlegge det empiriske grunnlaget for generell botanikk.{{tr}} Augustin de Candolle døde den 9. september 1841 i Genève, etter å ha vært syk i mange år. Candolle var 63 år gammel da han døde.{{tr}} ''DC.'' er den offisielle [[autor]]forkortelsen.{{tr}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon