Redigerer August von Hartmansdorff (avsnitt)

== Oppvekst og unge år ==
Han var sønn av [[Kaptein (grad)|kaptein]] Jakob Baltzar von Hartmansdorff og dennes hustru Fredrika, født Grönhagen. August von Hartmansdorff ble tidlig foreldreløs, ble student ved [[Uppsala universitet]] i 1806 og avla eksamen til rättegångsverken i 1807, kansellieksamen i 1808. Han tjenestgjorde i Krigsexpeditionen, ble lagt merke til av utenriksminister [[Lars von Engeström]] og ble [[attaché]] ved fredsforhandlingene med Danmark i Jönköping 1809-1810. 

Av [[Gustaf af Wetterstedt]] ble han anbefalt for en stilling ved Pommerska expeditionen og var ved riksdagen i 1812 notarie i [[Konstitutionsutskottet]], der han tilhørte de som ville beskytte trykkefriheten mot [[indragningsmakten]] som kronprins [[Karl III Johan|Karl Johan]] fikk gjennomført. I 1811 ble han tatt opp i [[Götiska Förbundet]] med dets omfattende nasjonale innstilling.<ref name="Carlquist 1932">Carlquist, Gunnar (red.) (1932). [[Svensk uppslagsbok]]. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB:s förlag, bind 12 s. 711.</ref>

Under felttoget i Tyskland ved [[Den sjette koalisjonskrigen|den sjette koalisjonen]] mot Frankrike under [[Napoléon Bonaparte]]  tjenestegjorde han i kanselliet, fra 1814 som protokollsekretær og var med ved forhandlingene som ledet frem til [[Kielfreden]]. I årene 1816-1821 var han sekretær under [[Liste over Norges statsministre|stattholderen]] i [[Norge]]<ref name="Carlquist 1932" /> og fra 1818 kanselliråd. Etter fem år i Norge var August von Hartmansdorff dypt knyttet til landet, selv om han var skeptisk til norske offiserer og embedsmenn anså han den politiske diskusjonen friere og byråkratiet enklere organisert enn i Sverige. Etter årene i Norge var han også motstander av nærmere bånd mellom de to landene, som svensker generelt og især kong Karl Johan representerte ved [[Amalgamasjon|amalgamasjonspolitikken]].<ref name="KnutWichman303">Knut Wichman), Svenskt biografiskt lexikon, bind 18 (1969-1971), side 303</ref>