Redigerer
Audrey Hepburn
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Barndom og oppvekst == === 1929–1938: Familie og tidlig barndom === Audrey Kathleen van Heemstra Ruston<ref name="Paris2001">{{Kilde bok|tittel=Audrey Hepburn|etternavn=Paris|fornavn=Barry|utgiver=Penguin Publishing Group|år=2001|isbn=9781101127780}}</ref> ble født 4. mai 1929 i [[Ixelles]], en tospråklig kommune i [[Brussel]] i Belgia.<ref name="sønn">{{cite book |last=Ferrer |first=Sean Hepburn |title=Audrey Hepburn, An Elegant Spirit: A Son Remembers |url=https://books.google.no/books?id=VqUGBgAAQBAJ&pg=PT17 |year=2015 |publisher=Simon and Schuster |isbn=9781501112546|page=17, 89}}</ref><ref name="AE">{{Cite episode |title=Audrey Hepburn: The Fairest Lady |url=http://www.imdb.com/title/tt0460700/ |accessdate=14. februar 2017 |series=Biography |network=[[A&E (fjernsynskanal)|A&E]] |date=21. mars 1997 |minutes=45 |language=engelsk}}</ref>{{sfn|Spoto|2006|p=10}} Faren Joseph Victor Anthony Ruston (1889–1980) var britisk, og ble født i Úžice i [[Böhmen]] i [[Østerrike-Ungarn]].<ref name="Oxford Bio">[http://www.oxforddnb.com/view/printable/52107 «Hepburn, Audrey». Oxford Dictionary of National Biography]. Oxford University Press. {{subscription required}}</ref><ref>{{cite web |title=Anna Juliana Franziska Karolina Wels, born in Slovakia |url=http://www.pitt.edu/~votruba/qsonhist/celebrities/hepburnaudrey.html |publisher=Pitt.edu |accessdate=10. februar 2017 |archive-date=2017-09-10 |archive-url=https://web.archive.org/web/20170910172541/http://www.pitt.edu/~votruba/qsonhist/celebrities/hepburnaudrey.html |url-status=yes }}</ref> Han la senere til Hepburn i etternavnet fordi han trodde han var en fjern slektning av [[James Hepburn, 4. jarl av Bothwell|James Hepburn]], [[Maria I av Skottland|Maria Stuarts]] tredje ektefelle.{{Sfn|Walker|1997|p=6}}{{sfn|Spoto|2006|p=3}} Audrey Hepburn var født britisk [[Statsborgerskap|statsborger]] gjennom sin far og hun gikk som barn på skole i England.<ref name=":0" /> Audrey Hepburns mor Ella van Heemstra (1900–1984) var en nederlandsk [[baron]]esse.{{sfn|Woodward|1993|p=18}} Britiske myndigheter regnet moren som britisk statsborger.<ref name="Paris2001" /> Hun var datteren til Aarnoud van Heemstra, som var borgermester i [[Arnhem]] fra 1910 til 1920. Han var også guvernør i [[Surinam]] i Sør-Amerika, da en nederlandsk koloni, fra 1921 til 1928.<ref>{{cite web |last=Segers |first=Yop |title='Heemstra, Aarnoud Jan Anne Aleid baron van (1871–1957)', |url=http://www.historici.nl/Onderzoek/Projecten/BWN/lemmata/bwn5/heemstra |publisher=Historici.nl |accessdate=10. februar 2017}}</ref>{{sfn|Woodward|1993|p=18}} Både Ruston og van Heemstra hadde vært gift tidligere, og Ella hadde to sønner fra sitt ekteskap.{{sfn|Spoto|2006|p=3}}{{sfn|Woodward|1993|p=18}} Hepburns foreldre giftet seg 7. september 1926 i [[Jakarta]] i ''Nederlandsk India'' (dagens [[Indonesia]]).{{sfn|Woodward|1993|p=19}} På den tiden arbeidet Ruston for et handelsselskap. Etter bryllupet flyttet paret til Europa, hvor han arbeidet for et låneselskap. Etter et år i London dro de til Brussel for at han skulle åpne et avdelingskontor.{{sfn|Paris|2001|s=6}}{{Sfn|Gitlin|2009|p=3}} Hepburn levde et ganske beskyttet liv og dro frem og tilbake mellom familiens eiendommer i Nederland og Belgia, samt vinterskole i England.{{sfn|Woodward|1993|p=22}} De bosatte seg til slutt i den belgiske kommunen [[Linkebeek]] i 1932.{{sfn|Paris|2001|s=7}}<ref>{{cite web |author=Michaël Bellon |date=6. mai 2011 |language=nederlandsk |url=http://www.brusselnieuws.be/cultuur/de-vijf-hoeken-van-de-wereld-amerika-elsene |title=De vijf hoeken van de wereld: Amerika in Elsene |publisher=brusselnieuws.be |accessdate=11. februar 2017}}</ref> Hepburns far ble stadig mer fraværende og begynte etter hvert å vise interesse for [[Fascisme|fascistisk]] politikk.{{sfn|Woodward|1993|p=22–24}}{{sfn|Walker|1997|pp=15–16}} I 1935 forlot han familien uten forvarsel, og Hepburn har senere sagt at dette gjorde uutslettelig inntrykk på henne.{{sfn|Woodward|1993|p=25}}{{sfn|Paris|2001|s=9}} Senere tok Hepburns mor med seg Hepburn og hennes halvbrødre tilbake til eiendommen i Arnhem, og morens søknad om [[skilsmisse]] ble innvilget.{{sfn|Woodward|1993|p=26}} Hepburn gikk deretter på en privatskole i Elham i det engelske grevskapet [[Kent]].{{Sfn|Paris|2001|s=8}}{{sfn|Walker|1997|pp=17–19}} Hun gjenopptok kontakten med faren i 1960-årene da ektefellen [[Mel Ferrer]] sporet han opp i [[Dublin]].{{sfn|Woodward|1993|p=26}}<ref>{{cite web |title=Audrey: A real-life British lady |url=http://www.express.co.uk/news/history/556737/The-early-life-of-Audrey-Hepburn |publisher=''Express'' |accessdate=11. februar 2017 |author=Henry Fitzherbert og Mike Gunnill|date=8. februar 2015}}</ref> Hepburn forsørget faren sin til han døde i 1980.<ref name="parade5-5-89">{{cite journal |last=Klein |first=Edward |date=5. mars 1989 |title=You Can't Love Without the Fear of Losing |journal=Parade |pages=4–6}} ({{cite web |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110104212005/http://www.audreyhepburnlibrary.com/80s/images/parade5-5-89pg1.jpg |title=side 1 |url=http://www.audreyhepburnlibrary.com/80s/images/parade5-5-89pg1.jpg |archivedate=4. januar 2011 |url-status=dead}}, {{cite web |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110812005439/http://audreyhepburnlibrary.com/80s/images/parade5-5-89pg2.jpg |title=side 2 |url=http://audreyhepburnlibrary.com/80s/images/parade5-5-89pg2.jpg |archivedate=12. august 2011 |url-status=dead}}, {{cite web |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110104211602/http://www.audreyhepburnlibrary.com/80s/images/parade5-5-89pg3.jpg |title=side 3 |url=http://www.audreyhepburnlibrary.com/80s/images/parade5-5-89pg3.jpg |archivedate=4. januar 2011 |url-status=dead}}) Besøkt 11. februar 2017.</ref> === 1939–1945: Krigsårene === Da Storbritannia erklærte krig mot Tyskland i september 1939 og [[andre verdenskrig]] brøt ut, dro Hepburn sammen med moren og halvbrødrene sine tilbake til Arnhem i håp om at Nederland skulle holde seg nøytralt, som under [[første verdenskrig]].{{sfn|Woodward|1993|p=29}} Søskenflokken gikk på en liten skole i Arnhem mens krigen pågikk, og fra 1941 fortsatte Hepburn ballettreningen hos de Arnhemse Muziekschool.{{sfn|Woodward|1993|p=29}}{{Sfn|Paris|2001|s=13}} Da Nederland ble okkupert av Tyskland i 1940, gikk Hepburn under navnet Edda van Heemstra. Hepburns mor var redd Audrey-navnet kunne indikere datterens engelske herkomst, som kunne føre til internering eller [[deportasjon]]. Audrey unngikk å snakke engelsk offentlig. Hun var vitne til at jødene i Nederland, både nederlandske borgere og flyktninger fra Tyskland, ble deportert i kuvogner til konsentrasjons- og utryddelsesleirer. Faren var i Storbritannia under krigen og ble som en kjent nazi-sympatisør internert uten dom først i et par år i fengsel i London og deretter i en leir på [[Man|Isle of Man]].<ref name="sønn"/><ref name="Paris2001" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.independent.ie/opinion/analysis/the-film-star-and-her-fascist-father/28961174.html|tittel=The film star and her fascist father|besøksdato=2023-06-12|dato=2013-01-20|språk=en|verk=www.independent.ie}}</ref> Moren sympatiserte med nazistene og deltok i partidagene i [[Nürnberg]] i 1935 og skrev begeistret om dette i ''The Blackshirt,'' avisen utgitt av [[British Union of Fascists]]. Ella van Heemstra møtte personlig Hitler. Moren skiftet helt syn på nazistene (etter at svogeren Otto van Limburg Stirum ble henrettet og flere jødiske venner ble deportert) og gikk over til å støtte motstandsbevegelsen. Etter krigen ble Ella van Heemstra gransket i Nederland for sine nazisympatier.<ref>{{Kilde www|url=https://www.newsweek.com/audrey-hepburn-life-story-you-may-not-know-1590181|tittel=Audrey Hepburn: The Life Story You May Not Know|besøksdato=2023-06-12|dato=2021-05-10|fornavn=Ellen|etternavn=Wulfhorst|fornavn2=Stacker|etternavn2=News|språk=en|verk=Newsweek}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.jta.org/jewniverse/2017/audrey-hepburn-fought-the-nazis-as-a-teen|tittel=Audrey Hepburn Fought the Nazis as a Teen|besøksdato=2023-06-12|dato=2023-06-12|språk=en-US|verk=Jewish Telegraphic Agency}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://people.com/movies/audrey-hepburn-mother-nazi-sympathies/|tittel=Audrey Hepburn's Secret Shame About Her Mother's Nazi Sympathies: New Book Reveals|besøksdato=2023-06-12|dato=3. april 2019|etternavn=|språk=en|verk=Peoplemag}}</ref> Fra våren 1944 medvirket Hepburn i undergrunnsarbeid. I forbindelse med bombingen i 1944 bidro hun med mat, beskjeder og annen hjelp til allierte flyvere skutt ned over Nederland.<ref>{{Kilde www|url=https://time.com/5582729/audrey-hepburn-world-war-ii/|tittel=‘Those Are Things You Don’t Forget.’ How a Young Audrey Hepburn Helped the Dutch Resistance During World War II|besøksdato=2023-06-12|dato=2019-05-03|språk=en|verk=Time}}</ref> Krigsårene påvirket familien; Hepburns onkel Otto van Limburg Stirum ble blant annet arrestert og henrettet av [[Gestapo]].{{sfn|Woodward|1993|p=32}}{{Sfn|Paris|2001|s=21}} De forskjellige hendelsene Hepburn var vitne til under krigen gjorde inntrykk: «I stunder som denne lærer du om død, savn og fare, som gjør at du verdsetter trygghet og hvor raskt det kan forandre seg. Du lærer deg å være seriøs om det som betyr noe.»{{sfn|Woodward|1993|p=32}} Etter de alliertes [[Operasjon Overlord|invasjon i Normandie]] i juni 1944 ble levevilkårene i Nederland tøffere, og Arnhem ble totalskadd etter [[operasjon Market Garden]] i september 1944.<ref name="AE"/>{{Sfn|Paris|2001|s=26–27}} Den nederlandske befolkningen gikk inn i en [[Hungersnøden i Nederland 1944-1945|periode med hungersnød]], og Hepburn pådro seg flere sykdommer på grunn av [[feilernæring]].{{sfn|Woodward|1993|p=46}}{{Sfn|Paris|2001|s=32}} Flere av familiens eiendommer ble ødelagt, og Hepburns mor bestemte seg for å flytte til [[Amsterdam]] da krigen endte.{{sfn|Woodward|1993|p=52}} Familien var ikke velstående.<ref>{{Kilde www|url=https://nypost.com/2019/04/09/hollywood-legend-audrey-hepburn-was-a-wwii-resistance-spy/|tittel=Hollywood legend Audrey Hepburn was a WWII resistance spy|besøksdato=2023-06-12|dato=2019-04-10|fornavn=View Author|etternavn=Archive|fornavn2=Email the|etternavn2=Author|fornavn3=Follow on|etternavn3=Twitter|fornavn4=Get author RSS|etternavn4=feed|språk=en-US}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 7 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med musikklenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten musikklenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon