Redigerer Attentatet mot Luis Carrero Blanco (avsnitt)

==Attentatet==

[[Luis Carrero Blanco]] var krigsveteran og en nær venn av general [[Fransisco Franco]]. Han hadde vært visestatsminister siden [[1967]], da han i [[juni]] [[1973]] ble utpekt til statsminister og Francos arvtaker.<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= Egge, Åsmund (red), Fuglestad, Finn (red)
  | utgivelsesår= 1990
  | tittel=  Spansk historie : et riss
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111208059
  | utgivelsessted= Oslo
  | forlag=Universitetsforlaget
  | side= 239
  | isbn= 82-00-02883-6 
  | språk=norsk
 }}</ref>

Attentatet ble planlagt i mer enn et år før utførelsen. Informasjonen om Blancos rutiner var blitt tilflytt ETA fra paret [[Eva Forest]] og [[Alfonso Sastre]], begge medlemmer av det forbudte [[Partido Comunista de España]] (PCE).<ref name="elpais.com">El País in English: [http://elpais.com/elpais/2013/12/18/inenglish/1387374599_382537.html The day ETA struck a lethal blow to the Franco regime]</ref>

Allerede desember [[1972]] hadde medlemmer av ETA-cellen leid en kjellerleilighet i gaten Calle Claudio Coello i Madrid, som lå langs ruten Blanco pleide å kjøre til messe i San Francisco de Borja-kirken. Javier Larreategi (''Atxulo'') hadde utgitt seg for å være billedhugger på jakt etter et atelier.<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= Vilallonga, José Luis de 
  | utgivelsesår= 1993
  | tittel= Kong Juan Carlos : samtaler
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011104038
  | utgivelsessted= Oslo
  | forlag=Scanbok
  | side= 172
  | isbn= 82-590-1204-9 
  | språk=norsk
 }}</ref> Fra kjellerleiligheten grov de en tunell under bakken for å plassere eksplosivene nøyaktig der bilen kom til å kjøre.

Attentatet ble gjennomført 20. desember 1973. Da Blancos Dodge nådde nummer Calle Claudio Coello nummer 104, kl 09:36, signaliserte [[Jesús Zugarramurdi]] (''Kiskur'') til [[José Miguel Beñarán]] (''Argala''), som detonerte bomben. Bilen ble kastet 35 meter i været, seilte over bygningen og landet i en bakgård. Blanco døde på sykehuset kl 10:15 samme dag.<ref name="elpais.com"/>

Regimets nyhetsbyrå rapporterte ikke at ETA stod bak før kl 17:00. Kl 11:00 samme kveld tok ETAs Kommando Txikia (etter ETA-medlem [[Eustakio Mendizabal]]s ''nom de guerre'') ansvaret for attentatet i en erklæring som ble kringkastet på Radio Paris. En time senere bekreftet visestatsminister [[Torcuato Fernández-Miranda]] nyheten.<ref name="elpais.com"/>

===Reaksjoner og konsekvenser===
Attentatet ble i liten grad fordømt av de elementene i spansk politikk som var i opposisjon til Franco-regimet,<ref name="urn.nb.no">{{Kilde bok
  | forfatter= Widqvist, Ulf-Göran 
  | utgivelsesår= 1978
  | tittel= Spania i fokus
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092106073
  | utgivelsessted= Oslo
  | forlag=Folkets Brevskole
  | side= 44
  | isbn= 
  | språk=norsk
 }}</ref> og ble sågar applaudert av krefter som stod langt unna ETA ideologisk.<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= Whitfield, Teresa
  | utgivelsesår= 2014
  | tittel= Endgame for ETA : Elusive Peace in the Basque Country
  | utgivelsessted= London
  | forlag=Hurst & Company
  | side= 44
  | isbn= 978-1-84904-346-5
  | språk=engelsk
 }}</ref>

I [[1974]] skrev Eva Forest boken ''Operación Ogro'' under pseudonymet Julen Aguirre<ref>[http://www.sastre-forest.com/ sastre-forest.com > Forest > ·Bibliografía > Literatura de urgencia]</ref>, i samarbeid med ETA-medlemmene som hadde utført attentatet. Boken var full av falske opplysninger, som skulle avlede myndighetene i etterforskningen. Boken hevdet for eksempel at gjerningsmennene hadde rømt til [[Portugal]] umiddelbart etter hendelsen, mens de i virkeligheten hadde blitt i Madrid i flere dager og deretter tatt seg til [[Iparralde|fransk Baskerland]].<ref name="elpais.com"/>

Attentatet mot Carrero Blanco ble et symbol på Franco-regimets manglende framtid. Blancos etterfølger, [[Carlos Arias Navarro]], proklamerte ''Aperturen'' - åpningspolitikken - i begynnelsen av [[1974]].<ref name="urn.nb.no"/> Det ble den spede starten på [[demokrati]]seringen av Spania. [[20. november]] [[1975]] døde Franco, og i [[1977]] avholdt spanjolene sitt første frie valg siden utbruddet av den spanske borgerkrigen i [[1936]].

===Etterspill og represalier===
Eva Forest var den eneste ikke-baskeren involvert i ''Operación Ogro'', og den eneste som ble arrestert og tiltalt for attentatet av Franco-regimet. Hun ble løslatt etter amnestiet i 1977.<ref name="elpais.com"/> I [[1989]] ble hun valgt til [[Spanias senat|det spanske senatet]] som representant for det baskiske partiet [[Batasuna]]. Hun fortsatte å støtte den baskiske sak fram til sin død i [[2007]].<ref>The Guardian: [https://www.theguardian.com/news/2007/jun/06/guardianobituaries.spain Obituary: Eva Forest ]</ref>

[[21. desember]] [[1978]] ble José Miguel Beñarán (Argala) selv offer for et attentat. Han ble drept av bilbombe i småbyen [[Anglet]] i [[Iparralde|fransk Baskerland]]. Den paramilitære gruppen [[Batallón Vasco Español]] (norsk: Den spansk-baskiske bataljon) tok på seg ansvaret for drapet. Ifølge den spanske avisen ''[[El Mundo]]'' ble drapet på Argala utført av en kommando bestående av [[Jean Pierre Cherid]], tidligere medlem av [[Organisation de l'armée secrète]], [[Jose Maria Boccardo]], medlem av det argentinske [[Alianza Apostólica Anticomunist]], og den italienske fascisten [[Mario Ricci]].<ref>El Mundo: [http://www.elmundo.es/cronica/2003/427/1072098707.html «Yo maté al asesino de Carrero Blanco»]</ref><ref>World Socialist Web Site: [http://www.wsws.org/en/articles/2004/01/spai-j15.html Spain: Ex-Army official claims responsibility for killing leading Basque separatist]</ref>

Javier Larreategi (Atxulo) ble senere leder av ETAs internasjonale avdeling og arbeidet fra sitt eksil i [[Nicaragua]] under [[Den sandinistiske frigjøringsfront|Sandinist-regimet]]. I [[1994]], under [[Violeta Chamorro]]s konservative regjering, ble han utlevert til Spania. Måneder senere ble han løslatt og returnerte til [[Baskerland]] der han levde til sin død i [[2008]]. Attentatet mot Carrero Blanco var omfattet av amnestiloven av 1977.<ref name="elpais.com"/>

[[3. mai]] [[1984]] ble Jesús Zugarramurdi (Kiskur) også forsøkt drept, på veien mellom [[St-Martin-d'Arrossa]] og [[Saint-Étienne-de-Baïgorry]] i fransk Baskerland. [[Rafael Goikoetxea]] ble skutt og drept av en uidentifisert gjerningsmann på motorsykkel, men Kiskur overlevde. Bak angrepet stod [[Grupos Antiterroristas de Liberación]] (GAL), en utenomrettslig dødsskvadron etablert av det spanske [[sosialdemokrati]]ske partiet [[PSOE]].<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= Woodworth, Paddy
  | utgivelsesår= 2001
  | tittel= Dirty War, Clean Hands : ETA, the GAL and Spanish Democracy
  | utgivelsessted= New Haven and London
  | forlag=Yale University Press
  | side= 434
  | isbn= 0-300-09750-6
  | språk=engelsk
 }}</ref>

===I kulturen===

I [[1979]] regisserte den italienske filmskaperen [[Gillo Pontecorvo]] filmen ''Ogro''.<ref>[http://www.imdb.com/title/tt0079655/ Internet Movie Database: Ogro (1979)]</ref> Filmen er basert på Eva Forests bok ''Operación Ogro''.