Redigerer Atomteori (avsnitt)

== Historie ==
Moderne atomteori ble utviklet rundt år [[1800]]. [[John Dalton]] mente da at et [[grunnstoff]] er bygd opp av små partikler med samme [[størrelse]], [[masse]] og [[kjemiske egenskaper]]. Det er den greske [[filosof]]en [[Demokrit]] som har blitt godskrevet ideen om at all [[materie]] består av små, udelelige partikler. Han kalte disse for [[atom]]. 

===Demokrit (400 f.kr)===
Ca. 400 f.kr forestilte den greske filosofen [[Demokrit]] seg at alle stoffer er sammensatt av atomer. Denne tankemodellen ble vanligvis betraktet som urealistisk. Middelaldertenkere holdt seg med fire grunnelementer, vanligvis konkretisert som jord, luft, vann og ild. De forskjellige stoffene man kunne observere, var satt sammen av disse i forskjellige proporsjoner.

===Thomson (1898)=== 
[[Joseph John Thomson]]s teori gikk ut på at atomet var en liten rund kule med negative elektroner i kjernen, nesten som en bolle med rosiner og derfor ofte omtalt som [[Thomsons rosinbollemodell|rosinbollemodellen]]. Han mente at alle atomene var klemt sammen som klinkekuler.

===Rutherford (1911)=== 
[[Ernest Rutherford]] motbeviste Thomsons rosinbolleteori ved hjelp av [[gullfolieeksperimentet]] utført av hans nære medarbeidere [[Ernest Marsden]] og [[Hans Geiger]] i 1911.

De hadde en tynn gullfilm som de skjøt positive ladninger ([[Helium]]kjerner) på. De fleste av disse gikk igjennom gullfilmen, kun noen få ble reflektert. Med dette konklderte Rutherford at det var store tomrom mellom atomene. De atomene som kom gjennom ble som oftest avbøyd, dette var fordi like ladninger frastøter hverandre, og atomkjernen er positivt ladd og det var også heliumkjernene. De få heliumkjernene som ble reflektert ble det fordi de traff rett på kjernen i atomene og ble derfor helt avstøtt.

===Bohrs atommodell (1913)=== 
[[Niels Bohr]] satte i 1913 fram en teori for hydrogenatomet som sa at elektronet bare kunne gå i bestemte, sirkelformede baner rundt en positiv ladet [[atomkjerne]]. Siden er dette blitt kalt for [[Bohrs atommodell]]. I 1921 var denne blitt utvidet til en mer fullstendig atommodell hvor de  negativt ladde elektroner også kan gå i ellipseformede baner bestemt ved [[Bohr-Sommerfeld-kvantisering]]. 

I dag vet vi at  en [[atomkjerne]] består av [[proton]]er og [[nøytron]]er. Et atom inneholder derfor de tre [[elementærpartikler|elementærpartiklene]]:

{| class="wikitable"
! Partikkel !! Symbol !! Masse !! Ladning
|-
|[[Proton]]er || p<sup>+</sup> || 1,01 u || +1 e
|-
|[[Nøytron]]er || n || 1,01 u || 0
|-
|[[Elektron]]er  || e<sup>-</sup> || 0,00055 u || −1 e
|}

Her er massen angitt i enheter av [[atommasseenhet]]en 1u = 1,661 · 10<sup>-27</sup>kg og ladningene uttrykt ved [[elementærladningen]] e.