Redigerer Atomreaktor (avsnitt)

==Prinsipp==
Det underliggende prinsippet for både atomvåpen og atomreaktorer er kjernespaltning. Enkelte tunge [[radioaktivitet|radioaktive]] grunnstoffer har isotoper der atomkjernen kan brytes ned ved at den deler seg og gir opphav til to nye atomer ([[spaltningsprodukter]]), i tillegg til noen [[nøytron]]er (som regel 2-3) med høy energi. Dette skjer svært sjeldent spontant, men for [[Uranisotoper|uranisotopene]] <sup>233</sup>'''U''', <sup>235</sup>'''U''' og plutoniumisotopen <sup>239</sup>'''Pu''' vil bestråling av atomkjernene med nøytroner med nokså lav energi få en relativt stor andel av de bestrålte atomkjernene til å spaltes. Kjernespaltningen frigjør store mengder energi som omdannes til varmeenergi, og det er denne energien som brukes i et [[atomkraftverk]]. Ved å utforme brenselselementer og reaktor på en slik måte at de høyenergetiske nøytronene som dannes ved kjernespaltningen får redusert sin energi kan man oppnå en kjedereaksjon. For å redusere energien til nøytronene bruker man [[Nøytronmoderator|moderatorer]]. Stoffer med lav atomvekt, f.eks. [[vann]], [[tungtvann]] og [[grafitt]] er gode og mye brukte moderatorer. Det finnes også reaktorer der høyenergetiske nøytroner blir brukt.

For at en kjedereaksjon skal komme i stand må hver kjernespaltning gi opphav til minst det antallet nøytroner som er nødvendig for å skape en ny kjernespaltning. Dersom det produseres flere nøytroner enn dette, kan kjedereaksjonen løpe løpsk, noe som kan føre til en [[kjernefysisk nedsmelting]], eller i verste fall en kjernefysisk eksplosjon. For å kontrollere kjedereaksjonen, kan overskuddet av nøytroner fanges opp av regulerbare reaktorkomponenter, [[kontrollstav]]er, som kan føres inn og ut av reaktorkjernen og dermed regulere nøytronfluksen. Kontrollstavene er laget av stoffer med god evne til å ta opp nøytroner, f.eks. [[kadmium]].