Redigerer Atom (avsnitt)

== Oppbygning og ladning ==
Atomets bestanddeler har etter sin kvantemekaniske beskrivelse ingen klar avgrensing, men beskrives som energinivåer i et tredimensjonalt rom etter bølgefunksjonen ''&psi;(x,y,z)'' som beskrives av [[Schrödinger-ligning]]en. Videre kan en partikkel etter [[heisenbergs uskarphetsrelasjon|uskarphetsrelasjonen]] befinne seg i en hvilken som helst avstand og retning. Men normalt er det høy sannsynlighet for at partikkelen befinner seg i et avgrenset volum, og det er dette volumet som danner bakgrunn for å angi størrelse, avstand osv.

Atomets størrelse beskriver statistisk radius for det ytterste stabile orbitalet når atomet er i likevekt.
For hydrogen er dette radius for 1s [[orbital]]et og benevnes Bohrs radius ''a<sub>0</sub>'' = 5,3•10<sup>−11</sup>m. Men dette skal ikke forstås som et uttrykk for hvor stor plass atomet opptar. Faktisk avstand mellom to atomer vil være avhengig av om atomene er bundet eller ikke og med hvilken bindingstype. For eksempel er avstanden mellom H og O i vannmolekylet 9,6•10<sup>−11</sup>m, mens summen av atomradiene er (5,3+6,0)•10<sup>−11</sup>m = 11,3•10<sup>−11</sup>m

Atomkjernen består av protoner og nøytroner som benevnes [[nukleon]]er. Antallet protoner bestemmer hvilket [[grunnstoff]] atomet er og betegnes med [[atomnummer]] Z. Totalt antall nukleoner benevnes A. Antallet nøytroner N = A - Z bestemmer [[isotop]]varianten. Det enkleste atomet er [[hydrogen]] som består av ett elektron bundet til ett proton. Et generelt atom av grunnstoffet X kan betegnes ganske enkelt som <sup>A</sup>X, men oftest mer fullstendig som

:<math>{}^A_Z\mathrm{X}</math>

Elementærpartiklene i kjernen har en diameter på omkring 1,2•10<sup>−15</sup>m (Fermi radius r<sub>0</sub>) eller rundt 1/100&nbsp;000 del av atomets radius. Kjernens typiske radius er ''r<sub>n</sub>&nbsp;=&nbsp;r<sub>0</sub>&nbsp;A<sup>1/3</sup>'' og atomet består derfor i stor grad av tomt rom. Forholdsmessig er dette sammenlignbart med størrelse og avstand mellom Solen og dvergplaneten Pluto (selv om partikkelsammenligningen som sådan ikke er holdbar).

Elektronene danner en elektronsky som omgir kjernen. Normalt er atomet nøytralt ved at det har like mange elektroner og protoner. Dersom atomet har et overskudd eller underskudd av elektroner, kalles det henholdsvis et [[anion]] (negativt ladd ion) eller et [[kation]] (positivt ion). Elektronene har flere energinivåer eller [[orbital]]er. Bindingsenergien for elektronet i det laveste skall i hydrogen er 13,6 [[eV]], og bindingsenergien blir mindre i høyere skall inntil elektronet er fritt og bindingsenergien er null (for hydrogen er ''E<sub>B</sub>'' = 13.6 eV/''n''<sup>2</sup> der ''n'' er et [[naturlig tall]] som angir skallet.).

Nukleonene er bundet sammen med mye høyere energinivåer, typisk på 100&nbsp;000 ganger høyere enn elektronbindingen og endres ved kjernefysisk [[kjernefysisk fisjon|fisjon]], [[kjernefysisk fusjon|fusjon]] eller [[radioaktivitet|radioaktiv]] nedbrytning. Slike prosesser kalles også transmutasjon og omformer et grunnstoff til et annet.