Redigerer Atlungstad Brenneri (avsnitt)

==Historie==
Atlungstad Brenneri ble etablert i 1855, da ei rekke gårdbrukere slo seg sammen i et andelslag, og det erstata flere mindre brennerier i området. Fordi vann var viktig for mange av brenneriets prosesser, ble det anlagt ved utløpet til [[Fjetreåa]] på [[Nedre Atlungstad]] ved [[Mjøsa]]. Bygningene ble oppført av rød [[teglstein]], som er typisk for industriarkitekturen fra slutten av 1800-tallet, og den fikk også ei [[smie]] og et [[fjøs]]. Karakteristiske trekk ved konstruksjonen er den 15 meter høye spritkolonnen og den 30 meter høye fabrikkpipa. Bygningene inneholder blant annet potetmottak, sprit- og destillasjonsapparat og akevittlager. Brenneriet brant i 1864, men det ble gjenoppbygd to år seinere med de samme veggene. I 1911 ble det utvida, og i 1954 ble det bygd et nytt frørenseri.

I 1920 ble Atlungstad Finspritfabrik oppløst, og den lagra spriten ble delt ut til aksjonærene. Det ble imidlertid oppretta et nytt selskap, Stange Brænderi, få dager seinere. I 1925 tok [[Vinmonopolet]] over finspritdestillasjonen, og året etter fikk selskapet navnet Stange Brænderi & Frøforretning. I 1957 gikk det sammen med Tangen og Romedal brenneriet og danna Hedmark Frøforretning og Brenneri. I 1995 ble det kjøpt opp av [[Hoff Norske Potetindustrier]].

Den regelmessige brenninga ved Atlungstad Brenneri ble avslutta i 2000, og det ble gjort om til et såkalt reservebrenneri som var i drift kun når det var behov for det. I 2008 tok også det slutt, men i 2011 ble det kjøpt opp av Atlungstad Brenneri AS, som satte i gang prøveproduksjon samme høst. I 2013 signerte selskapet en avtale med [[Arcus]] om igjen å produsere akevitt på fast basis.<ref name="NRK" />

I 2019 ble Atlungstad Håndverksdestilleri opprettet. Atlungstad Håndverksdestilleri holder til i Atlungstad Brenneris historiske lokaler og driver med småskalaproduksjon av norsk akevitt og andre brennevinstyper for å videreformidle den nasjonale kulturarven.